Frivillig, ubetalt reklame

Har dere sett at Zeroh har kommet med en ny limited edition igjen? Før jul i fjor fikk vi en variant med smak av Klementin & hint av Stjerneanis, i år er smaken Clementine. Vi fortsetter altså i samme fruktige sitrusgate. Her er den på Kiwi.

Vanligvis foretrekker jeg FUN Light fremfor Zeroh! når jeg skal drikke saft. Allikevel lar jeg meg alltid friste til å prøve nylanseringene fra Zeroh!. Aner ikke hvilken av dem som selger best i norske butikker egentlig, men jeg har inntrykk av at Zeroh! er litt mer poppismerke? Kanskje fordi de er så aktive på Instagram? Og så foretrekker folk som meg – altså de over 40, til syvende og sist FUN Light som sin vanlige hverdagssaft? Fordi de har gode minner fra barndommen knyttet til Gøysaften? Dette er bare undring og spekulasjoner fra meg altså. Jeg havner i alle fall alltid tilbake på FUN Light appelsin etter hver nye smak vi har prøvd.

Vi smakte altså uansett nye Zeroh! Clementine i dag. Jeg syntes fargen var veldig lik fjorårets utgave, tett og dyp klementinorange så lenge den var konsentrert, og mer gjennomsiktig og klar som utblandet. Det duftet deilig og fruktig klementin da vi tok av korken, og jeg var ganske så sikker på at smaken også kom til å være god. Og o’store glede og begeistring, det var den.

Selv om sitrus og klementin i utgangspunktet tilsier en litt syrlig smak, kjentes denne overraskende søt. Slik ganske mange av Zerohvariantene gjør. Jeg kjente ren, veldig helhetlig klementinsmak. Fullverdig på en måte, om dere skjønner hva jeg mener. Det ble til at jeg litt ubevisst sammenlignet med Mandarin Madnessen fra FUN og den mener jeg å huske var litt litt friskere og syrligere. Denne Zerohen var på en måte en anelse søtere og snillere. Selv om de egentlig er temmelig like. Godt var det i alle fall, og igjen blir det tommel opp til Zeroh for å ha lansert en god limited edition.

Jeg kjøpte flasken min på Kiwi på Liertoppen, det er foreløpig eneste sted jeg har sett den. Antar at den er i salg rundt omkring flere steder, men vet ikke om vi rekker noe gjenkjøp før den forsvinner igjen. -Men om den dukker opp neste jul kjøper jeg gjerne et eksemplar.

Gjenkjøp: Ja 

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg raste i full fart gjennom Coop Extra i ettermiddag, og der hadde de flaskene med Coca-Cola Cinnamon. Siden jeg har fått så mange tips om dem de siste ukene falt jeg for fristelsen og kjøpte med et eksemplar.

Bortsett fra sitron, synes jeg ikke det har vært så vellykket å tilsette andre smaker i cola. Hadde derfor ikke sånn alt for høye forventninger til denne heller. Men kanel er godt, og siden cola nesten er litt kanelaktig i sin originale form, tenkte jeg at dette nok ville være en vinnende kombinasjon. Akk så feil man kan ta.

Det duftet både cola og kanel da jeg tok av korken. Egentlig mest cola, og jeg trodde dermed kanelsmaken kom til å være tilsvarende svak. Dere vet slik både cola med bringebær og fersken er. Og cola med en touch av kanel virket ikke så dumt, sant? Men her fikk jeg mye mer enn et hint.

Første lille nanosekund etter at jeg hadde tatt første slurk smakte det vanlig cola. Greit nok. Så fyltes hele munnhulen med kanelsmak, og det kjentes bare rart. Virkelig. Det kjentes som tic tac med kanel, kanelboller og julebakst med en gang. Det ble både sært og rart, og ikke spesielt godt. Etter noen slurker til måtte jeg bare gi meg og helle resten i vasken. Kjedelig.

Det er sjelden jeg finner så lite positivt å si om en nyhet, men dette var bare skvip. Da jeg var i Sverige i forrige uke så jeg en zerovariant av samme brus. Kanskje den er bedre? Denne her er det i alle fall bare å styre unna.

Gjenkjøp: Aldri

Jeg må komme med et lite Maarudinnlegg til. Vi har nemlig testet posen deres med Veggie Straws.

Mener jeg har sett tilsvarende produkter fra andre produsenter tidligere, men var fortsatt nysgjerrig på å teste disse. Og det gjelder tydeligvis flere enn meg. Dette er nemlig også et av produktene jeg så hadde nærmest tomme hyller i butikken rett etter lansering. Gjetter at det har med det tidsriktige veggienavnet å gjøre. Frisk og fin farge på posen forresten.

I følge teksten bakpå emballasjen er det i tillegg til potet,  har disse innslag fra flere andre grønnsaker. Spinat, gurkemeie og rødbeter. Enhetene har forskjellige farger, og smaken er ment å variere avhengig av hvilke grønnsaker de er basert på.

Da jeg åpnet posen og tittet nedi syntes jeg fasongen minnet om pommesene i posen med Chicken pomm’s som var i salg for 7-8 år siden. Smaken og munnfølelsen minnet imidlertid veldig om French fries. God, lett og luftig snacks med passe mye salt. Ikke sånn kjempespennende egentig, og jeg kjente ikke noe særlig forskjell fra farge til farge, men det var allikevel noe ved dem som fenget. Selv om de kjentes temmelig identiske ut under tygging, var ettersmaken litt ulik, og både barna og jeg mente den grønne smakte mest grønnsak. Den røde hadde en nesten litt tomataktig ettersmak. -Hvis vi kjente ordentlig godt etter.

For meg var dette en allright, lettspist snacksvariant, som plasserte seg litt over midten på begeistringsskalaen. Jeg bidro absolutt til å tømme skålen ganske fort. Må også innrømme at jeg spiste noen av dem med dipp (Tortilla), og det var skikkelig digg. -Men nesten alt blir jo digg med dipp. (Ha, det der burde jo noen bruke som slagord: “Nesten alt blir digg med dipp!”) 😁 Barna utviste forøvrig en helt annen entusiasme enn meg. Særlig eldstejenta. De mente disse var både supergode og nydelige, og jeg måtte straks og med en gang sverge gjenkjøp. Og jeg kan forstå at de fikk sansen for dem. Smaken er både snill og barnevennlig uten å bli for kjedelig. Så ja, det blir gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Rett før høstferien så jeg en sjokkselger med nye Ricolaesker ved kassene på Meny. Jeg skal ikke påstå at jeg har full kontroll på alle variantene som finnes, men har skjønt at denne er ny. Ricola Active Strong Menthol. Hele esken skriker nærmest friskhet, ikke sant?

God timing fra handelen å presentere den nå på høsten, nå som vi er på full fart inn i forkjølelsessesongen. Og fint for oss som lett blir grumsete i halsen.

Som dere ser hadde vi litt tåke i høstferien, men jeg syntes det passet så fint å ta bilde av esken i fjellheimen. -Selv om jeg ikke akkurat var i de sveitsiske alpene. Hallingdal duger det og.

Jeg smakte den første på tur etter nistepausen vår, og brukte litt tid på å finne ut hva jeg egentlig syntes. Først kjentes litt typisk fresh, lett peppermyntesmak og menthol. En snill, nesten litt svak kosepastill av en Ricolavariant, tenkte jeg en smule overrasket. Men så, bare sekunder etter, satte den inn litt mer støt og ble merkbart sterkere. Nesten sånn på grensen til hva som er behagelig. Samtidig kjente jeg både friskhet og varme spre seg bakover mot halsen, og så roet hele inntrykket seg igjen og ble til en pastill full av menthol. Klassisk og frisk. Jeg trengte bare et øyeblikk til å bli vandt til den, og så lå den rolig og veltilpasset bak i munnen resten av tiden.

Dette er nok ikke den beste Ricolaen jeg har smakt, men den var helt allright. Sterk, klar og urtete. Og hver pastill varer veldig lenge. Om den har mer lindrende effekt på hals, nese og pust enn andre mentholpastiller vet jeg ikke, men den var behagelig å ha i munnnen da jeg var krislete i halsen. Og så lenge den gjorde nytten sin er jeg fornøyd.

Om det blir gjenkjøp er jeg ikke helt sikker på, men utelukker det ikke. Kan godt hende den blir valgt som hjelp i et av vinterens garantert kommende forkjølelsesøyeblikk. Vi får se.

Gjenkjøp: Kanskje

Frivillig, ubetalt reklame

Selv om nyheter innen kategorien snacks og godteri alltid er stas, og disse nyhetene uten tvil fenger mest både her på bloggen og på Instagram, synes jeg også det er veldig gøy å teste ny mat. Totalt sett spiser vi jo mye mer ordentlig mat enn snop (forhåpentligvis), og dermed er godt utvalg og variasjonsmuligheter også i den kategorien noe jeg setter pris på. En av høstslippets nyheter jeg fikk kjennskap til ganske tidlig var disse nye knekkebrødene; Go’knekke Fiber og Go’knekke Rug fra Nice &. Det er definitivt ordentlig mat.

Det er tydeligvis en populær nyhet, for da jeg så etter dem i butikken første gang, var begge hyllene bak prisskiltene tomme. Heldigvis var de fylt opp neste gang jeg var innom, og nå har jeg prøvd begge to.

Varianten med lyseblå etikett inneholder 30% fiber og var den jeg testet først.

Det første jeg merket meg var hvor lett hvert knekkebrød var. Videre var de ganske porøse, og jeg fryktet et øyeblikk at de både ville ryke, brekke og smule mye da jeg bet over. Det gjorde de heldigvis ikke, jeg syntes tvert i mot de holdt fasongen overraskende bra. Smaken var god, ganske typisk lett knekkebrødsmak egentlig, men samtidig litt anonym, og dermed noe vanskelig å beskrive. Hullsiden var dekket med små linfrø og sesamfrø og det hjalp til med å heve inntrykket. Frølaget kunne absolutt vært enda tettere for min del.

Jeg spise først et helt knekkebrød uten pålegg, bare for å danne meg et ordentlig inntrykk, og det ble litt for stusslig. Med pålegg var det derimot overraskende godt, det virket som om smaken fra leverposteien hjalp til med å fremheve selve knekkebrødsmaken. Tommel opp. Jeg har også spist dem med magerost på jobben, men har ikke tatt noe bilde av det. (Ikke at det ser så spenstig ut heller. 😆)

Den andre sorten er med rug, og har tilnærmet lik konsistens som de med fiber. Disse hadde imidlertid ingen frø på hullsiden, og som den forutinntatte personen jeg er, var jeg overbevist om at de da kom til å smake bølgepapp eller annen tilsvarende trå masse. De så jo ikke så sjarmerende ut rent visuelt. Men neida. Da jeg tok første bit fikk jeg ganske umiddelbart assosiasjoner til vanlige brødskiver fra rugbrød, – og det er jo godt. Akkurat som med fibervarianten trengte også disse pålegg for å funke optimalt for meg, men da syntes jeg til gjengjeld de var ordentlig gode. Selv om de var ganske like, virket smaken av disse enda mer kjent enn smaken til fiberknekkebrødene, mulig de minnet meg litt om Rugsprø som jeg spiser en del av.

Noen knekkebrød har lett for å være for harde, slik at man blir litt sår oppe i ganen etter å ha spist en to-tre stykker. Det syntes jeg ingen av disse var. Egentlig ble jeg som dere skjønner ganske positivt overrasket og kan lett se for meg gjenkjøp av begge pakker. Jeg spiser ganske mye knekkebrød i hverdagen, blant annet nesten alltid til formiddagsmat på jobb, og synes derfor det er strålende med enda flere valgmuligheter. Jeg har forresten prøvd å finne ut hvilket jeg liker best, men sliter med å bestemme meg.

Selv om dette ikke er en innovasjon i mine øye, -det finnes jo også andre knekkebrødtyper uten gjær, synes jeg det er en fin og veldig velkommen nyhet. Prisene var heller ikke dumme.
Håper de består gjenkjøpstesten hos flere av dere slik at de blir værende i butikkhyllene.

Gjenkjøp: Ja til begge

Frivillig, ubetalt reklame

Dette er egentlig ikke en nyhet, bare en pakningsendring, men jeg må skrive kort om den allikevel.
Det har seg nemlig sånn at en av mine favorittposer i godtehylla, Pops, har kommet i ny størrelse.
Jeg fant den på Europris for halvannen uke siden, i tillegg har jeg sett den på Deli de Luca.

Det er jo bare den søteste posen noensinne!

Fant kjapt ut at størrelsen er helt perfekt for meg når jeg trenger en liten snack på jobben. -Noe som jo hender rett som det er.🙈

Posen inneholder faktisk ikke mer enn 60 gram, men siden dette er relativt lette små enheter var det overraskende mange oppi i posen. Veldig bra!

Smak og konsistens er akkurat som hos Popsene i den store pakken, altså ingen endring av produktet.

Dette synes jeg var en veldig positiv nyhet. Liker at man kan få snop i mindre pakker. Både grunnet pris (19.90 på Europris) og fordi det er helt greit med litt porsjonskontroll i hverdagen.

Håper dette er noe dagligvarebutikkene tar inn snart også. Kom igjen da Kiwi!

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Mmm, her kommer en nyhet jeg har gledet meg til å teste helt siden jeg hørte at den skulle komme.
Stekt og Skivet Kyllingfilet Pesto fra Den Stolte Hane. Så fristende! Har dere sett den?
Jeg kjøpte min på Coop Extra.

Egentlig hadde jeg tenkt å bare legge ut testen på Instagram, siden jeg der når så mange flere enn her på bloggen, men fant ut at jeg måtte skrive en liten bloggpost i tillegg. Fint å kunne formidle begeistring i flere kanaler. 😃

Jeg synes serien med Stekt & Spiseklar og Stekt & Skivet-produktene fra Den Stolte Hane har veldig mye godt. Og jeg antar jeg ikke er alene om å mene det. Serien må da være en kjempesuksess? Jeg trodde Den Stolte Hane i utgangspunktet var et merke som var forbeholdt Coopkjeden, men jeg har sett noen av disse pakkene også i NorgesGruppens butikker. De som egentlig bare pleier å selge Prior. Det må jo bety at kundene etterspør produktene? Eller er jeg helt på bærtur nå? Vi kjøper i alle fall ganske ofte pakken som heter Stekt og Skivet Kyllingfilet Soltørket Tomat og synes den er veldig god. -Men en med pesto, det hørtes jo helt himmelsk ut.

Her forleden var et bare meg hjemme til middag, og jeg fant ut at jeg ville lage en enkel salat. Da passet det perfekt å teste herligheten. Kylling med pesto er jo lett å kombinere med andre salatingredienser, det skal litt til at smaken krasjer med noe og resultatet blir feil.

Jeg åpnet pakken og kjente med en gang en lett, klassisk pestoduft. Lovende. Kyllingskivene var ikke så innsauset med pesto at de ble klin i pakningen, men nok til at duften og smaken ikke var til å ta feil av. Bra. Jeg blandet kyllingen med litt lun fullkornspasta, rødløk, vårløk, avokado, tomat, litt ruccula og noen mozzarellakulerk og det ble kjempegodt. -Om jeg skal si det sjøl. Trodde jeg hadde en pose pinjekjerner liggende i skuffen også, men de må jeg ha spist opp. Det gjorde ikke noe.

Som dere skjønner hadde jeg visse forventninger til denne nyheten i forkant, og de ble heldigvis innfridd. Dette var skikkelig hverdagsgodt. Konsistensen på kjøttet var uventet saftig og mør, og smakene var nydelig balansert. Jeg kjente tydelig, fersk, litt salt kylling, og jeg kjente uten tvil basilikum og pesto. -Men pestoen druknet ikke de andre smakene og det var bra. Et øyeblikk tenkte jeg å vende inn pastaskruene med litt ekstra pesto fra glass før jeg blandet salaten, men er glad jeg ikke gjorde det. Tror det kan ha blitt for mye av det gode. Salaten ble i alle fall god, kyllingen sørget for et lettere premium inntrykk, og jeg ble god og mett.

Denne produktperlen blir det åpenbart gjenkjøp av. Og det i nærmest fremtid. Håper også det er en nyhet som blir værende, -jeg har trua. Slike raske, ferdigprodukter til vår übertravle hverdag er jo tidsriktige og aktuelle som aldri før, og godt utvalg er utvilsomt bare positivt.

Gjenkjøp: Ja

PS. Som alltid når jeg er veldig positiv til en nyhet får jeg behov for å understreke at dette ikke er noe sponsa greier eller et innlegg noen har bedt meg om å skrive.
Jeg kjøpte kyllingen sjøl, på eget initiativ på Coop Extra på Slependen, og den kosta 43,90.

Frivillig, ubetalt reklame

I høstferien var jeg på hyttetur med noen lakriselskere, og dermed ble det testing av nye lakrisprodukter. Alltid moro å teste nyheter sammen med flere.
Det er Ga-Jol som har kommet med tre nye deleposer til dette slippet, her er de på Coop Mega.

Som dere ser er det tre varianter. En med salt lakris, en med søt, og en med smak av chili & pepper.
Vi har testet den med Salt lakrids rund & blød, og den jeg i utgangspunktet var mest spent på; Salt lakrids chili & pepper.

Lakris med chili og pepper hørtes både spenstig og dristig ut. Moro at noe lanserer godteri med utradisjonelle smaker. Siden jeg ikke er sånn kjempeglad i hverken lakris eller chili var jeg naturlig nok noe skeptisk, men samtidig nysgjerrig nok til å prøve noen biter.

Jeg ble overrasket over konsistensen. Disse lakrisene både så ut, og kjentes som litt forvokste Ifapastiller. De var uventet harde til å være godteri, og både lakrispanelet og jeg hadde trodd de skulle være mye bløtere og mer lett-tygde.

Smaken var først som ganske vanlig lakris. Jeg syntes faktisk den kjentes mer søt enn salt, muligens med litt mer sting enn gjennomsnittlig søt lakris, men etter hvert fyltes munnen med både pepper og chili. Heldigvis ikke så sterkt at jeg hev etter pusten, men tydelig nok. Lakrispanelet trakk frem at det i tillegg var litt rusten smak, og at den kjentes god bak i halsen. Jeg syntes ikke noe særlig om disse. De var for harde og ubestemmelige. Etter hvert ble de seige og litt mjukere, men hverken smak eller konsistens ga glede i munnen. Lakrisfolka var av en litt annen oppfatning. De mente de slett ikke var verst, at chili- og pepperinnslagene tok passe mye fokus, og at selv om konsistensen var overraskende hard kunne det godt bli gjenkjøp. Så vet dere det. 🙂

Litt senere smakte vi på varianten med salt lakris. I utgangspunktet en tryggere, mer tradisjonell og forutsigbar smak. Og den var slett ikke dum. Både panelet og (særlig) jeg mente den var bedre enn chilivarianten. Som lovet på posen var konsistensen bløt og fin, og smaken minnet veldig om de runde bitene i Godt & Blandat-posene. De var akkurat passe salte og smeltet litt i munnen. OK, ikke spesielt overraskende eller innovativt, men behagelig og skikkelig digg. Også for meg som kan styre min lakrisbegeistring. Posen ble tømt på kort tid, og også barna som var med på turen syntes disse var veldig gode.

For min del kan det bli gjenkjøp av de salte, medsmakerne i lakrispanelet kunne gjerne kjøpt begge igjen. Som dere ser på det øverste bildet finnes det også en pose med rund og bløt, søt lakris, for dem som foretrekker det.

Gjenkjøp: Nei og Ja