Siden det var Grand Prix på lørdag, var anledningen perfekt for å teste litt nytt potetgull.
Vi fant ut at vi rett og slett skulle åpne denne posen med Grillgull fra Maarud -selv om vi ikke hadde noe grillmat å ha attåt.
Denne posen har jeg bare sett på Coop, og av det lille “Grill Perfekt”-merket øverst i hjørnet, kan vi vel enkelt trekke slutningen at dette er et kjedespesifikt produkt. Alltid moro det. Jeg liker når kjedene klarer å få til slike små samarbeider med merkevareprodusentene. Produktene blir utvilsomt mye mer spennende og attraktive når de kommer fra de store produsentene enn når det kommer som EMV-nyheter.
Jeg har alltid vært veldig glad i grillpotetgull fra Maarud og håpet virkelig at dette skulle smake slik produktene har gjort tidligere år.
Vi åpnet posen, og jeg kunne med en gang konstatere at dette ikke var slik som favoritten over alle favoritter fra 2010. Da solgte Rema en egen Maarudvariant som het Grillchips. Helt fantastisk. (Gammelt innlegg her fra da bloggen var ny.) Den hadde litt av den samme smaken som den blå posen med Exxtra Røffe Rifler, som dessverre ikke finnes mer. (Innlegg om den her) Uansett, disse potetgullflakene her var mer orange i fargen, så jeg skjønte at smaken ikke kom til å være den samme som den i 2010, men det behøvde jo slettes ikke være negativt.
Jeg sniffet inn i posen og det luktet virkelig barbeque. Litt sånn amerikanskaktig, hvis dere skjønner hva jeg mener. Ikke helt som sparereibs, men i hvertfall litt borti Flintsteikgata. Syntes det var veldig riktig å kalle duften (og etter hvert smaken) barbeque. Eller BBQ som Maarud sier. Heller det enn grillsmak. Det er en liten nyanseforskjell der, i hvertfall i hodet mitt. 😀
Smaken var tydelig krydret og hm, nesten litt svineaktig. Jeg har kjent den før, mulig det var slik Grillgullet Maarud hadde i 2012 smakte. Jeg husker ikke helt. Vi kjente åpenbart grillkrydderinnslag, nesten litt syrlig sådan, og jeg fikk litt assosiasjoner til sånt svorsnacks. Og ikke minst var smaken veldig røkt. Den var ikke slik på grensen til løkaktig uten det søte som de lyse grillchipsene har vært, her reiv det litt mer i. Smaken var ikke for sterk, skarp eller spiss, men litt mer heftig enn jeg hadde forestilt meg. Jeg likte den ganske godt, mens den ene av venninnene mine var litt uenig. Hun mente det ble litt too much og at det ikke var en riktig smak for potetgull. Den andre mente det var fantastisk godt og smakte “pommes frites med masse krydder, med ettersmak av barbequesaus og spareribs”. Hun kunne nok spist hele posen alene. En kompis mente det smakte “ahhhh godt, -kyllingaktig, som når du har grilla kylling”. Han ville straks kjøpe sin egen pose. 😀 Moro med flere meninger.
Tortilladippen jeg hadde laget viste seg forresten å være overflødig. Når jeg dippet disse flakene ble det for mange smaker sammen, og litt krasj i munnen. Potetgullet klarte seg helt fint alene. Eller, kanskje det hadde fungert med en annen dippsmak? Kom gjerne med forslag om dere finner fram til en god kombinasjon.
Jeg jobbet meg greit nedover i skåla, og selv om dette ikke blir noen ny potetgullfavoritt var den ikke dum. Kan godt hende den funker veldig bra som tilbehør til grillmat også, det må vi nok forsøke i løpet av sommeren. Siden eldstedatteren min også likte dette her ganske god blir det sikkert gjenkjøp. Så får vi krysse fingrene litt for at det lyse grillgullet kanskje kommer tilbake neste sommer?
Gjenkjøp: Tror det
Må nok testes. Det har kommet et pottis til også med saftig biff, har du testet det? Jeg smakte det akkurat nå, ganske godt, men litt kraftig i smaken. Ikke sterkt, men kraftig om det gir mening. Er nok mest glad i paprika, chili, grillkrydder, salt og pepper og den type ting.