Frivillig, ubetalt reklame

Det har nærmest blitt obligatorisk for meg å teste hver nye Grandiosa som slippes. Og et kjapt søk her på bloggen viser at det har blitt en del varianter opp igjennom. Og selvfølgelig har det kommet nyheter til dette slippet også. Noe annet ville nesten være rart.
Grandiosa har akkurat fylt 40 år, og feirer med to nye sorter med tynn bunn. Prima Peppeoni og Norsk Mozzarella. ❤

Jeg kjøpte begge på Kiwi allerede i uke 7, og for litt siden smakte vi dem etter tur.

Den jeg var mest nysgjerrig på, var den som heter Prima Pepperoni. Den har faktisk to sorter pepperoni, den ene, som er minst i størrelse, skal være fra Dal ved Eidsvoll og den andre er fra Voss. Selv om pizza i utgangspunktet bør fremkalle visse italienske assosiasjoner synes jeg det er fint at det brukes norske råvarer. Det er vel ingen tvil om at vi liker best utenlandske smaker som i større eller mindre grad er tilpasset våre norske ganer.

Tatt i betraktning at dette er en ferdigpizza, syntes jeg mengden fyll virket lovende i frossen tilstand. Heldigvis endret ikke inntrykket seg etter at den var ferdig stekt.

Som lovet var bunnen tynn og litt knasende. Jeg foretrekker absolutt mjuk, fyldig bunn på pizza, men denne var overraskende god. Bedre enn hos vanlig Grandis, mente eldstejenta. Videre påpekte hun at pizzaen så litt sterk ut, men at den ikke var det. Tomatsausen var smaksrik, nesten søt, og mengden var bra tilpasset. Jeg syntes begge pepperoniene smakte godt også. De små var litt mer pølsete i konsistensen enn de store skivene, men smakene passet fint sammen. Osteblandingen med Edamer toppet det hele og bidro til å heve totalinntrykket. Oppsummert synes jeg dette var en veldig all right pizza. Fin og rund smak, og siden størrelsen er ganske liten, kunne jeg fint klart en hel alene.

Den andre sorten er Norsk mozzarella med grønn pesto og små søte tomater. En lovende vegetarvariant.
Jeg synes ofte pizza uten kjøtt blir litt nakent, men gledet meg allikevel til å prøve. Det meste blir jo godt med pesto på.

Også denne virket OK i frossen tilstand, men hadde antydning til våt-dam-på-midten-syndromet etter steking. Enkelte frossenpizzaer får jo en litt uheldig væskeansamling som er synlig når den tas ut av ovnen, men heldigvis forsvant den ganske kjapt igjen.

Jeg likte i grunnen denne også jeg. -Men nå er jeg veldig glad i pesto i utgangspunktet. Bunnen var den samme tynne sprø, sausen var god, og skivene av mozzarella oppå den raspede osten hadde en herlig, mjuk konsistens. Så langt var alt vel. Men tomatene syntes jeg var blaute og vannete. De smakte ganske lite og jeg skulle i hvertfall ønske de hadde kjentes mer stekt. -Men om pizzaen hadde stått lengre inne i ovnen ville den blitt for mørk i kantene. For min del kunne tomatene like gjerne vært utelatt.
Totalt sett var nok dette en mer anonym og pregløs variant enn pepperonipizzaen, selv om den smakte all righ.t. Satt og tenkte at jeg fikk mer følelsen av en lunsjpizza enn noe jeg ville valgt til middag.

Dette var absolutt godkjente Grandiosanyheter, og jeg synes det er flott at det stadig blir bedre utvalg av matvarer i porsjonsstørrelser. Må også gi litt skryt til de stilige, hvite eskene. Det er fint med litt variasjon fra den tradisjonelle gulfargen.

Gjenkjøp: Ja og Nei