Frivillig, ubetalt reklame

I forrige uke dukket det opp noen nye poser med blomkålris på Rema 1000.
For en perfekt, og garantert velkalkulert timing for en nyhet i grønnsakshylla! Nå som blåmåneden januar bannlyser alle snacksposer og godteskåler, og vi møter hverdagen fulle av forsetter og gode intensjoner!
Det virker å være en populær nyhet også. Den første Remabutikken jeg kom til var allerede utsolgt, mens den neste hadde igjen én skarve pose. Den kjøpte jeg.

Blomkålris er virkelig ikke noe hokus pokus. Det er blomkål raspet på rivjern, bitene blir dermed som små riskorn. De kan både stekes, kokes, bakes eller spises rå. Jeg er veldig glad i rå blomkål, og valgte derfor å teste disse i en salat.

Akkurat smaken var ikke så mye å lure på her. Den var frisk og god, akkurat som når man rasper blomkålen selv. Jeg var mer spent på konsistens og eventuell ekkel lukt. Dere vet slik det noen ganger kommer fra posene med vasket og spiseklar salat. Heldigvis sivet det ikke ut noe sjenerende eim i det jeg klippet opp posen, her var bare fast og forbausende knasende blomkålris. Enda den hadde ligget i kjøleskapet mitt fra torsdag til mandag. Så bra! Restesalaten min fikk litt ekstra knas og jeg ble fornøyd. Kult at det funker!

All right, dette er ikke noen stor innovasjon. Mange av oss har spist raspet blomkål før, og er fullt og helt i stand til å raspe selv de gangene vi skal ha det. Men så vidt jeg vet har ikke blomkålris i fersk utgave vært i salg i noen av kjedebutikkene før, derfor syntes jeg det var litt artig. Så får det heller være opp til hver enkelt, ut i fra behov, livssituasjon, økonomi, grad av tidsklemme og eventuelle prinsipper, om man velger å kjøpe det eller ikke. Akkurat som man f.eks kan velge å kjøpe ferdigraspet ost eller raspe ostebiten sin selv. Jeg setter uansett pris på godt utvalg, og kanskje er dette en ferdigpose det er marked for? Det blir spennende å se.

Gjenkjøp: Kanskje