Grandiosa pizzasnurrer

Frivillig, ubetalt reklame

Ser Grandiosafolka virkelig er på hugget om dagen og har sluppet flere nyheter til dette lanseringsvinduet.
En av dem er denne posen med Grandiosa pizzasnurrer.

Posen inneholder 5 pizzasnurrer som skal bestå av hele 56% grønnsaker. Hørtes bra ut. I følge hjemmesiden til Grandiosa skal de passe perfekt i matpakken eller som mellommåltid. Det hørtes ikke dumt det heller. Jeg ble nysgjerrig og måtte så klart teste. Vi rakk det faktisk i uken før vinterferien.

Det var litt mye pose til fem små pizzasnurrer synes jeg. Skjønner at det kanskje må være litt romslig så de ikke klemmer hverandre flate under transport, men her hadde det fint vært plass til noen til. Eller så kunne posen vært litt mindre. Bare en liten detalj, men i disse miljøtider er det fint å knipe der man kan. Jeg hadde egentlig foretrukket noen flere i posen faktisk. Fem er litt snaut. Holder ikke til så mange nistepakker det. Ikke er det lett å dele rettferdig på to eller tre heller. Seks eller åtte enheter hadde vært fint.

Siden vi var usikre på om pizzasnurrene var gode eller ikke, ble de i første omgang med som et supplement til den vanlige maten i matpakkene til barna. Jeg tok den siste med meg på jobb. Da vi møttes igjen om ettermiddagen hadde vi litt ulike meninger om hvordan de smakte. Skjønt, noe vi alle var enige om, var at her var det MYE tomatsaus. Jeg tror veldig mange av de grønnsaksprosentene var i tomatsausen, for den var det virkelig rikelig av. Gjetter at litt andre grønnsakene kanskje var most inn i sausen på et vis, for jeg klarte ikke skille ut noen andre tydelige grønnsakselementer i kjempestore mengder. Heldigvis syntes jeg nevnte tomatsaus var god. Ett av barna var enig med meg, det andre ikke. Smak og behag. I tillegg til tomatsausen var det mye deig, helt lys sådan, og den var overraskende fersk, saftig og god. Pluss i boka for det. -Selv om en litt grovere variant så klart hadde vært noe sunnere.

Jeg hadde nok trodd det skulle være litt mer stekt ost på toppen. Her så det ut til å være en og annen raspet strimmel mikset inn i sausen, men den virket ikke stekt. Allikevel syntes jeg det smakte allright. Ble litt overrasket egentlig, hadde ikke trodd det skulle smake såpass greit. De ser jo ikke sånn kjempedelikate ut. Allikevel tok jeg faktisk meg selv i å ønske jeg hadde med meg en til. Igjen, det burde vært flere i posen.

OK, disse pizzasnurrene representerte ikke noe stor gastronomisk opplevelse. -Det finner man vel uansett aldri i frysedisken i en dagligvarebutikk. Men de var okay. Som i så mange andre tilfeller tror jeg det handler mye om hvilke forventninger man har i forkant og hvor realistisk syn man har på et produkt. Jeg like at snurrene ikke måtte varmebehandles før spising, men bare kunne tine i matboksen i timene fram til lunsj. Det var veldig lettvint og en ga en grei avveksling fra knekkebrødene med smøreost. Variasjon er alltid velkomment.
Ut i fra snap’ene jeg har fått fra dere angående disse her er jeg litt tvilende til om de klarer seg i markedet. Veldig mange har påpekt at de smaker bare tomatsaus. Men om de kanskje oppgraderes bitte litt, har jeg trua jeg altså. Det kan godt hende det blir gjenkjøp.

Gjenkøp: Meget mulig

 

5 thoughts on “Grandiosa pizzasnurrer”

  1. Dette er nok blandt produktene som går fort ut igjen kan jeg tenke meg.

    Har snurrene den klassiske smaken av Grandiosa, slik som den orginale frysepizzaen? Smaker deigen som en pizzabunn eller mer som “kanelboller”, bare med tomat istedenfor kanel og sukkerblanding? Her kan man sikkert pfiffe dem opp litt selv, kanskje legge en skive med salami eller pepperoni på toppen 🙂

    1. Nei, de smaker ikke klassisk Grandiosa, det synes jeg sjelden disse produktslektningene gjør. Deigen er som en rundstykkedeig, ikke søt slik som hos skillingsboller og annen søtet hvetebakst. Ja, man kan sikkert sprite den opp litt, men da forsvinner jo noe av enkelheten. 🙂

  2. Må vel tilstå at dette ikke så spesielt fristende ut. Selv med Grandiosa-navnet tror jeg dette blir fort ut igjen. Uten Grandiosa-navnet hadde de neppe hatt en sjanse.

    1. Kanskje det egentlig er tanken bak det hele? Å fange nyhetens interesse en liten stund, og skape litt ekstra blest rundt navnet?

Legg igjen en kommentar til Ingvild Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.