I dag smakte jeg en av de nye Go’morgenyoghurtene fra Tine til frokost. Dragefrukt & Bringebær med granola.
Lekker farge på emballasjen!

Som jeg har skrevet her mange gange før er jeg definitivt ikke noe morgenmenneske. Når jeg ikke orker, -eller rekker frokost hjemme, noe som skjer rett som det er, spiser jeg heller litt ved plassen min på jobb mens jeg går igjennom dagens gjøremål. Og da passer det veldig greit med et yoghurtbeger. Som i dag.

Dere vet hvordan go’morgenyoghurtene fungerer. Jeg hopper derfor over en inngående beskrivelse av konseptet denne gangen. 😀

Som dere ser av både overskriften og bildet er det granola i sidebegeret på denne varianten. Greit nok det, selv om jeg egentlig foretrekker müsli i yoghurten min. Jeg var uansett optimist i forkant av smaking. Både bringebær og dragefrukt har gode smaker og jeg kunne liksom ikke tenke meg at de ikke skulle smake bra sammen. Og godt var det. Det var liksom en lys bringebærsmak. Om det er forståelig? Det blir ikke riktig å kalle den mild, eller svak, for det var lett å kjenne at det var bringebær, så litt lys var det første som falt meg inn der jeg satt og spiste. Den var mindre syrlig enn jeg hadde trodd, men ikke for søt heller. Og selv om dragefruktsmaken ikke var spesielt merkbar kjentes et og annet frø fra frukten mellom tennene sammen med granolaen. Likte det. Det hadde forresten ikke gjort noe om dragefrukten var hakket mer fremtredende, men det er kanskje litt vanskelig å få til?
Granolaen kjentes veldig ordinær, og litt tørr, men jeg skal medgi at det passet godt til akkurat denne smaksammensetningen på yoghurt. Det er ikke sikkert müsli hadde fungert like bra.

Dette er nok ikke den sprekeste yoghurtsmaken Tine har presentert opp igjennom, men siden jeg setter pris på det trygge og litt konservative passet den veldig bra for meg. Jeg spiste opp absolutt alt, og skrapte og skrapte i bunnen av begeret for å få med meg aller siste rest mot slutten. Litt ubevisst. Det betyr at jeg likte den godt. Den andre varianten som har kommet nå har smak av pasjonsfrukt og kokos, og jeg gjetter at den smaker hakket spenstigere enn denne. Uten at det nødvendigvis gjør den bedre. – Men den høres unektelig god ut den også. Her er begge variantene i en litt tom disk på Meny.

Siden dette er en sesongvariant regner jeg ned at den forsvinner til høsten igjen. Tenker derfor å kjøpe den noen ganger igjen i nær fremtid, så jeg rekker det før den går ut av produksjon. Og så må jeg vel smake det turkise begeret ganske snart også. Det får bli neste gang,

Gjenkjøp: Tror det