På lørdag var det visst en eller annen fotballfinale, så da smakte vi på Maaruds nye EM-Gull. Har skjønt at det ikke er EM helt enda, men fotball er fotball for meg. Så da passet det jo uansett greit å spise det nærmeste vi kom fotballpotetgull. Og bare så det er klart, selv om fotball er fotball, synes jeg ikke at potetgull er potetgull. Langt i fra. Så her måtte det som vanlig testes og vurderes.

Dere har sikkert registrert at Maarud har sendt ut to typer EM-Gull til butikkene nå i vår, og vi smakte på den som heter 4Onion.

Navnet røper greit at det her er satt sammen smak fra hele fire ulike løkvarianter; rødløk, hvitløk, gul løk og ramsløk. Bare charlottlauken som mangler da jo. Jeg liker løksmak, og var følgelig svært optimistisk i forkant av poseåpning.

Da jeg sprettet posen fikk jeg veldig følelsen av at jeg hadde åpnet en pose med ost & løk. Disse flakene hadde imidlertid noen små, synlige løkspetter og duften var kanskje en anelse mer intens. Men jeg kjente ikke noe hvitløk. Pussig.

For å ta konsistensen først, så var den veldig som vanlig potetgull. Jeg liker egentlig bedre enten sånne grove flak som Røffe rifler, eller slike som er stekt i olje så de er småkrøllete og sprøere i konsistensen, men helt greit med slike plaine som disse også innimellom. Vi hadde jo dipp til og da går alt ned. Smakte så klart litt uten dipp først, og ja selvfølgelig kjente jeg løk. Masse løk. Men ikke så voldsomt og intenst som jeg hadde forventet, og på ingen måte sterkt. Og heldigvis slo det heller ikke inn så mye av dette litt søtlige preget som mange produkter med løksmak har. Den der søte ettersmaken synes jeg nemlig ofte ødelegger litt av løkopplevelsen, men her kjente jeg heldigvis heller overraskende mye salt. Og det var helt greit. Det passet inn.

I utgangspunktet syntes jeg dette potetgullet smakte ganske godt. Heiv innpå med iver og begeistring. Men ganske fort ble jeg liksom mettet, og det til tross for at jeg liker løksmak så god som jeg gjør. Jeg ga meg overraskende fort og lot heller de som likte å se på den der fotballen på TV få spise resten fra bollen.

Og ja, igjen viser jo dette meg hvor viktig det er å smake på et produkt i en reell setting, og ikke bare ta en to-tre flak og komme med en uttalelse. Etter de første flakene hadde jeg nemlig sagt ja til gjenkjøp, men etter å ha spist en relativt anstendig mengde må jeg nok heller si nei. Det ble bare for mye av det gode.

Gjenkjøp: Nei