Synes det virker svært så trendy å spise grøt om dagen. Det dukker jo opp så mange forskjellige grøtløsninger i butikkene. Jeg har spist masse grøt hele livet, -eller graut som jeg sier, og er veldig vant til å koke den selv på komfyren. Er jo gjort på et blunk. Jeg har derfor vært litt skeptisk til å kjøpe ferdiglaget grøt i ulike formater, men skal innrømme at det skjer innimellom. Det handler vel om tilgjengelighet og litt latskap. Og nå har jeg også smakt en av de nye grøtnyhetene fra Toro som har kommet, nemlig Supergrøt med bygg, havre, rug og hvete.

Supergrøt er en grøt av fullkorn som skal varmes 2 minutter i micro’n. Porsjonen er ikke så stor, så den passer fint til frokost, lunsj eller som et mellommåltid. Til middag synes jeg det blir for lite mat. Inne i pakken følger det med en liten pose topping, bestående av bittesmå eplebiter, kanel og rosiner. Mmm, det virket da veldig lovende.

Jeg synes grøten så ganske melkete ut der den lå sprengt under plastikken sin. Lurte på om den kom til å kjennes veldig tynn og rennende? Jeg satte skålen i micro’n og den trengte ikke fullt 2 minutter før den begynte å pipe. Så ventet jeg de obligatoriske 30 sekundene og tok av plastikken. Det luktet som en deilig krysning av risengrynsgrøt og havregrøt. Fristende. Innholdet så fortsatt ganske glatt og melkete ut, men da jeg rørte litt rundt kom det både korn og gryn til syne. Korn og væske blandet seg fint sammen, og konsistensen var heldigvis ikke så tynn og flytende som først antatt. Det ble mer som en jevn, fin og lys havregrøt. Man kan sikkert spise grøten fra den lille beholderen den kom i, men jeg tømte den over i en egen skål. Blir litt hyggeligere sånn.

Så var det bare å strø over den lille posen med topping, og hive innpå. Vet forresten ikke om det i utgangspunktet var med løs kanel i posen sammen med rosinene og eplebitene. Nå var all kanelen klistret fast på rosinene, og slike kanelrosiner var ordentlig godt.
Grøten var også god. Den smakte mest som en litt avansert havregrøt, men siden den inneholdt så mange ulike kornsorter ga den litt mer tyggemotstand enn vanlig havregrøt. Fint å få noe å tygge på. De små eplebitene i toppingen sørget for litt spredte syrlige innslag, mens rosinene sto for det søte og kanelen sørget for at grøtopplevelsen ble total.

Her kan dere forresten lese næringsinnhold, vet jo at mange er opptatte av det. (Og bildet jeg tok av emballasjens bakside ble dessverre så uklart.)

Vet ikke om det blir gjenkjøp av denne lille grøtporsjonen her. Utelukker det ikke, men tenker det er litt situasjonsavhengig. Er som nevnt veldig komfortabel med å koke min egen grøt fra bunnen, men hvis det plutselig oppstår en situasjon som krever en liten porsjon microgrøt velger jeg gjerne denne.

Gjenkjøp: Kanskje