Da skal jeg faktisk prøve meg på en liten post om ertestuing her på bloggen. Vi har nemlig smakt Kremet Ertestuing med Selskapserter fra Toro, en variant som kom nå i september.

Før jeg skriver videre, føler jeg et visst behov for å informere om at jeg er en skikkelig uerfaren ertestuinglager. Har alltid syntes det er godt, men spiser det så godt som utelukkende når jeg er på besøk. Men så hadde jeg nå posen liggende da, og her om dagen passet det perfekt å teste den. Jeg hadde nemlig feilberegnet litt i fht middagen. Dere har sikkert vært der dere også; man setter i gang med matlaging og tror utvalget i grønnsaksskuffen er ganske så greit, for så å finne ut at innholdet er småvissent, slapt og heller trist. Jaja, bedre med en poseløsning enn ingenting.

Innholdet her skal blandes med vann og litt fløte, koke en stund, og så tilsetter man en spiseskje smør før servering. Classic Toro med andre ord.

Det står på posen at stuingen er laget med grønne erter og selskapserter/hageerter. Er det gule erter i vanlig ertestuing? Ble plutselig litt usikker her, men synes uansett disse ertene var ganske grønne og fine til å være tørkede stuingerter. Etter drøye 20 minutter var stuingen klar, og fargen på det ferdige produktet var også ganske frisk og grønn. Det samsvarte bra med forventningen jeg fikk da jeg så utgangspunktet i posen.

Det luket klassisk og fyldig ertestuing, og slik smakte det også. Syntes den var god jeg. Den var ikke for tørr og heldigvis ikke melete. Den smakte litt “heimelaga”, og jeg tenker at den der fløteskvetten har bidratt positivt til smaken. Konsistensen minnet meg litt om en puré faktisk, selv om man tydelig kjente ertene som små klumper. Vi hadde den til julepølse, poteter og saus, men jeg kan tenke meg at den passer til en hverdagslig torskemiddag med bacon, eller kanskje også til lutefisken nå i disse førjulstider?

På tampen tillater jeg meg å kommenterer emballasjen litt. Posen var fin den, men jeg likte ikke fonten de har brukt på akkurat ordet Ertestuing. Hvorfor har de ikke brukt tette bokstaver? Hvorfor denne hvite, skrikende sprekken på midten? Tenker det hadde vært både ryddigere, lunere og litt mer classy med en hel, tett font. Men nå har jo jeg en litt konservativ smak og liker ofte det hele, rene og ensfargede fremfor det som er mønstret og flerfarget.

Jeg skal ikke utelukke gjenkjøp her, handler sikket inn en pose for å ha i skuffen til neste grønnsakskrise, men det blir ikke noe jeg kommer til å kjøpe veldig hyppig. Men bare prøv folkens, ertestuingen var god den.

Noen flere som har smakt?

Gjenkjøp: Av og til