På høy tid å skrive en post om disse Apple Mint-dropsene fra Ricola.
Kari på jobben kjøpte nemlig esken for mange uker siden, men fordi den ble liggende litt bak PC-skjermen min, altså delvis out of sight, tok det uanstendig lang tid før vi åpnet den. Men nå har vi da altså endelig smakt og vurdert. (Og til dere svært skarpe, observante lesere som lurer, kan jeg bekrefte at det her er snakk om samme Kari som kjøpte Dumlemuffinsen til meg i mai.)

Synes i utgangspunktet kombinasjonen av eple og mint virket noe snodig. Er det et resultatet av intens hjernevridning fra smådesperate produktutviklere som higer etter å lansere neste sensasjon i urtedropshylla? Men hvor i alle dager fikk de ideen til denne kombinasjonen fra? Kan vi anta at de er inspirert av den berømte epleminturten som vokser i de sveitiske alper? Høh!

Esken var i hvertfall frisk og fin. Jeg har alltid likt grønt jeg, og urtebildene ga meg et visst inntrykk av at dropsene er litt sunnere enn andre drops. Og så er de jo sukkerfrie.
Dropsene i seg selv må også kunne beskrives som relativt tiltalende, selv om fargen tenderte mot giftgrønn og ikke eplegrønn.

Dropsene var søte, men ikke særlig fruktige. De smakte egentlig bare eple. Veldig mye eple. Jeg fikk umiddelbart eplefeeling i hele munnhulen, men hvor var denne minten det skrytes av utenpå pakken? Fraværende? OK, man kan nok ane et snev av mint, men da skal man nesten vite om det på forhånd. Hadde noen bare gitt meg et stykk drops uten å foretelle at jeg skulle kjenne mint, hadde jeg nok bare registrert eplesmaken ja. Men greit nok, eplesmaken var god den. Kari, altså innkjøperen her, mente det smakte som gule epler og det er jeg enig i. Disse golden delicious vet dere. (Ahh, så dumt jeg tok bilder sammen med grønne epler før vi smakte. Jeg burde jo heller raidet fruktkurven på jobb for de gule. 😮

Den allergiske sjefen min smakte også og kom med følgende kommentar: “Det var da veldig til eple da. Men hvor ble det av minten? Er den kanskje i midten?”
Men niks, det er ingen mjuk kjerne av flytende mint her altså. Bare epledrops tvers igjennom.

Konkluderer med at disse var gode, men ikke gode nok til at det blir gjenkjøp. Størrelsen pr enhet var fin, men smaken ble litt for syntetisk. Det er jo dessuten drops, ikke pastiller, og for en som klart foretrekker pastiller fremfor drops har vi allerede der et nokså avgjørende argument som taler mot gjenkjøp. – Men veldig moro å endelig ha smakt. Og jeg spiste flere enn ett.

Hva synes dere om disse da? Vet jo at mange har testet… Lene? 🙂

Gjenkjøp: Nei

– – –

Følg meg forresten gjerne på Instagram folkens: @consumings