Siden det forrige innlegget (her) jeg publiserte om SaritaS faktisk er et av de aller mest leste her på bloggen, får dere nå et innlegg om et annet glass i serien. Selv om det ikke lengre er nytt. 
Her er det; SaritaS Jalfrezi:
(Likte ikke  navnet, en gasnke skummel scwung over det…)

Også denne har fin 2-stegs bruksanvisning foran, og en mer detaljert fremgangsmåte på baksiden.

Det står at kyllingen skal stekes i 2 minutter før krydderet drysses over. Bare å sette i gang stoppeklokka.

Så kunne sausen helles over. I jernpanne satte det seg en del fast, så det ble mye skraping med steikespaden for at det ikke skulle brenne seg. Så var det bare å la det putre i 10 minutter.

Dette var som forventet godt. Sausen var sterk, men ikke såå sterk. Jeg som har sensitiv gane synes selvfølgelig den smakte litt skarpt og tok på yoghurt for å mildne det av litt, men til å være indisk var det i alle fall ikke sterkt. Ikke skikkelig indisk-sterkt i hvertfall.

Selv om den var god, var denne sausen noe mer anonym enn den forrige. I min munn ble det litt mer bare «sterk smak». Egentlig vanskelig å beskrive, kan ikke si jeg kjente noen utpregede smak av verken kokos, hvitløk, ingefær eller tamarind – som jeg faktisk ikke vet hva smaker. Gjør dere? Det smakte mer ubestemmelig indisk på en måte. Tikka Masalen er definitivt bedre og smakte mer synes jeg.

Det var veldig godt å ha på mangochutney. Det løftet smaken og ga den nødvendige sødmen for å få det komplette smaksbildet (har jeg lært på kurs). Dessverre var det veldig lite igjen i glasset i kjøleskapet, så det ble litt rasjonering. Det var også veldig godt med nanbrød til. Vi hadde helt vanlige vakuumpakkede brød som vi varmet i ovnen i 2 minutter, men de er gode nok de. Og altså litt naturellyogurt for å mildne det hele litt.

Et helt greit middagsmåltid, men det blir ingen gjenkjøp av dette glasset.
Hva med dere? Noen som har smakt? Og likte den?

Gjenkjøp: Nei