For en stund siden skrev jeg om Sure Regnbuebiter fra Candy People (her). Nå har vi smakt på søsterposen, nemlig Sure Vannmelonbiter. Så dekorative og glade farger!

Candy People selger mye kinogodt, og siden det var særdeles stusselig skiføre i påsken, ble det kinotur på oss en av dagene. Disse Vannmelonbitene er jo veldig lekre og fine å se på, så minstemor var klar for å smake. Vi sprettet like godt posen mens vi satt og ventet på å komme inn i salen.

Akkurat som regnbuebitene er dette slike mjuke biter av fruktlakris, med ekstra bløt kjerne og sur kandering på utsiden. Typisk smågodtbit egentlig, som mange sikkert kjenner fra diverse smågodtstativ, men her kommer de i egen, hygienisk innpakning. Fint det. Tommel opp for valgmuligheter. Vannmelonduften slo i mot oss med en gang vi sprettet posen. Ikke akkurat til min glede og begeistring, jeg har egentlig aldri satt pris på akkurat den smaken på godteri, men lille medsmaker var kjempefornøyd. Og siden det var hun som hadde valgt posen var jo det det viktigste. Smaken var om mulig enda tydeligere enn duften. Vannmelonpreget manifestet seg i hele munnen med en gang man la innpå en bit, og satte seg også raskt i pusten i nesa. Skjønner dere hva jeg mener? Man kommer liksom ikke unna at det er vannmelonsmak.

Akkurat som på regnbuebitene var ikke strøet på utsiden for surt. Jeg trengte ikke rynke øyenbrynene og fikk ikke vondt inni kinnene. Det er positivt. Så for dere som er glad i vannmelongodt, men ikke vil ha for mye syrlighet er nok dette en vinner. Lille frøken var i alle fall veldig fornøyd med snopet sitt på kino.

Som dere skjønner var ikke dette det helt store for meg. Men det visste jeg egentlig på forhånd. Konsistensen og syrligheten var topp, men vannmelongodis er bare ikke min greie. Kan allikevel ikke utelukke gjenkjøp, det kan nemlig godt være at en av barna vil ha den igjen. 😀

Gjenkjøp: Nei, ikke til meg

Jeg lar meg stadig forundre over hvor hyppig det kommer syltetøynyheter. For meg er syltetøy et veldig standard, ferdig definert produkt, og det er en grense for hvor mange sprell man kan gjøre med det. Vi snakker moste, kokte bær på glass. Ikke noe mer. Men oppskrifter endres, bærprosenten øker og sukkermengden minsker. Nye glass dukker opp i hyllene. Veldig fint det altså, hatten av for de som finjusterer og flikker på sammensetningen så vi forbrukere skal få enda bedre pålegg på brødskivene våre. Men det overrasker meg nesten at de gidder.

De siste gangene vi har hatt pannekaker har vi spist dette syltetøyet; 80% Bringebær Uten Tilsatt Sukker fra Nora. Glassene kom i butikkene i februar, og jeg har sett at det finnes tilsvarende i både jordbær og blåbær også.

Jeg er alltid spent når jeg skal smake produktene uten sukker. Frykter at det vil være for surt til å være godt. Her er det imidlertid benyttet andre søstoff, selvfølgelig i tillegg til det naturlige sukkeret fra bærene, så surhet eller for syrlig smak var ikke noe tema. Bra det.

Jeg synes dette kjennes som helt ordinært, typisk kokt syltetøy. Verken mer eller mindre. Det er flott at det er mye bær, og det er absolutt helt okay smak, men jeg savner faktisk litt friskhet. Sånn som det kjølte syltetøyet til Nora har. Mmm, det er godt det. I en klasse for seg. Riktig nok har det 10% mindre bær enn dette, men smaken er mye bedre. Det begynner imidlertid å bli vanskelig å finne, håper virkelig ikke det går ut av produksjon.

Tibake til 80%’en. Helt greit syltetøy. Ikke for søtt, heller ikke surt. Ikke mer å berette. Det var lett å få åpnet lokket – et stor pluss, og glasset var passe stort. Vi rekker mao å spise opp hele før innholdet blir grått eller i verste fall muggent. Kan godt hende jeg kjøper et slikt glass igjen, men det blir ikke noen ny favoritt.

Gjenkjøp: Mulig

Jeg har tatt litt bloggferie i påsken, -noe som faktisk er litt deilig innimellom, men det betyr ikke at jeg ikke har smakt nyheter. Og da det en av dagene ble biffmiddag, fant jeg ut at den nyeste bearnaisesausen til Toro måtte testes. Her ser dere den; Ekstra krydret bearnaise. Fin pose.

I følge nettsiden til Toro er dette en ekstra smakfull variant av den vanlige bearnaisesausen deres. Den skal blant annet være krydret med ekstra pepper og chili, og dermed sette en ekstra spiss på biffmiddagen. Veldig flott det, sikkert særlig for dem som nesten kunne drukket bearnaisesaus fra krus og ikke får nok av smaken. Der er ikke jeg helt. Synes det er en OK saus, og den hører definitivt med til biffmåltidet, men om jeg får servert peppersaus, fløtesaus eller bare rømme til biffen blir jeg minst like fornøyd. Det gjør imidlertid ikke venninnene som spiste sammen med meg, for dem er det kun bearnaise som gjelder. Så da var alle forutsetninger tilstede for å få noen kvalifiserte uttalelser sammen med min noe tafatte synsing.

Sausen lages slik som annen bearnaise fra Toro. Man smelter smør, rører inn pulver, og sper på med væske under stadig omrøring. -Og der har dere forklaringen på de litt skralle bildene her. Når man skal steke biff og røre saus for harde livet samtidig, blir det ikke så mye tid til fotografering.

Jeg syntes duften som sivet opp fra kjelen var veldig lik duften fra originalen. Kanskje kjentes noe tydeligere estragon? Jo, det var det. Det var i alle fall ikke tvil om at det var bearnaisesaus i kjelen.

Så var det spisetid, og jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Vi var vel alle enige om at sausen var god, smaken var tydelig og ikke til å ta feil av, men så voldsomt annerledes enn originalen var den da ikke? Sausen var ikke sterk, så om jeg ikke hadde sett at det sto ekstra krydret på posen hadde jeg trolig trodd det var helt vanlig bearnaisesaus som sto på bordet. Vi hadde nok forventet en litt tøffere sausopplevelse. Litt mer brodd og særpreg. Kvassere, mer markant smak kanskje? Et noe spenstigere uttrykk. Ettersmaken var forresten tydeligere enn vanlig, så der kjentes i alle fall forskjellen mente besøket mitt. Og kanskje, om jeg hadde smakt original og ekstra krydret bearnaise ved siden av hverandre så ville forskjellen i smak også vært tydelig? Tror det.

Ekstra krydret bearnaise var godt det altså, og det var mye smak, men jeg er redd det er et overflødig produkt. Dessverre.

Gjenkjøp: Kanskje

Jeg synes alltid det er moro når produkter får nytt og freshere design. Spesielt gøy er det når noen av favorittene mine oppgraderes, slik som Pops som fikk ny pose i februar.

Her ligger en gammel pose oppå en eske med de nye. Ikke så voldsom forskjell, men den er der.

Jeg spiser mye Pops, og som jeg skrev i innlegget om Popsplaten (her), kjøper jeg det faktisk så ofte at det havnet på den der 10-på-10-listen min på Æ-appen til Rema. Gulp 😀

Og i tilfelle noen fortsatt skulle lure – Popsen i den nye posen smaker like godt som i den gamle.

Og folkens, nå er det jo bare to uker til det kommer nye varer i butikkene igjen. – Jeg får nesten litt småpanikk, for det er fortsatt så utrolig mange av februarnyhetene jeg ikke har fått skrevet om. Ja ja, jeg får fortsette å blogge om dem innimellom det helt nye som jeg antar dukker opp ganske snart.
Maislippet pleier jo ikke være så stort, men nytt snop, litt snacks, og grillmat i nye pakninger ser vi alltid, ikke sant?

Jeg har foreløpig bare fått to tips, så det blir spennende å se hva mer produsentene kan friste med. Er sikker på at mye popper fram allerede denne uken. Si i fra om dere ser noe da! 👍🏻 🙂

Nå er det ikke lenge til påskeferien, og jeg har for lengst gumlet meg igjennom masse påskesnop.
Det følger alltid så mange hyggelige gjensyn med de gule sjokkselgerne som dukker opp i butikkene, og selv om det hovedsakelig er kjente produkter, smaker jeg gjerne et passelig utvalg for å se om noe er forandret fra i fjor. En av posene jeg har spist ganske nylig er Påskefristelsene fra Minde Sjokolade.

Påskepose fra Minde er ikke noe nyhet i seg selv. Den dukker opp hvert år. Heldigvis.
Men oppgradert innhold er moro, og i år inneholder posen følgende utvalg:

Mange av bitene er kjente, så dette blir ingen lang post. Jeg vil bare fortelle at biten med påskeskum er utrolig god. Kan ikke huske at den har vært med i posen før? Eller tar jeg feil? Jeg er generelt veldig glad i skumgodt, og setter dermed alltid pris på en mjuk bit i slike blandingsposer. Her var sjokoladelaget på undersiden av skummet ganske tynt, så i stedet for å stjele smak og fokus, bare rammet det inn det deilige, nesten fruktige smaken. Digg. Skulle ønske det var mange flere enn det var i posen. En av jentene mine valgte seg også ut akkurat den biten som favoritt, så vi måtte vi dele broderlig på de som var. Appelsinkaramellen var også ordentlig påskete og god, med særs tydelig appelsinsmak, og bringebærgeleen til Minde har jeg alltid likt. Og siden melkesjokoladebiter alltid er bænkers (ha ha, kan man egentlig skrive det?), gikk det ikke lang tid før bare marsipanbitene lå igjen.

Fin, barnevennlig miks dette her. Det blir helt sikkert en pose til eller to i løpet av påsken. 🐣🐥

Gjenkjøp: Ja

I går ble det en ny type godbit med på tur. På Circle K hadde de nemlig fått inn noen nye fruktstenger; Fruit Bowl Peelers. Har dere sett dem? De finnes i både jordbær– og bringebærsmak.

Jeg dro egentlig kjensel på emballasjen. Har sett disse stengene i kinokiosken tidligere og har faktisk også testet noen små figurer fra samme merke. Men nå var det altså tid for å smake peelers. Skjønner hvorfor de heter det. De består nemlig av mange små stenger på tykkelse med kraftige lakrislisser, klemt sammen i en liten gruppe, og når man skal spise kan man liksom skrelle en og en lisse løs fra klasen. Moro for unga.

Kan jo ta med at dette er en litt sunnere godtevariant. Stengene er laget at fruktpure og skal ikke inneholde noen kunstige tilsetningsstoffer og er ikke tilsatt sukker.

Det luktet veldig frukt på en nesten rosinaktig måte da vi åpnet pakken. Og duften kunne fint kjennes selv om man ikke holdt stangen opp foran nesen. Konsistensen var mjuk men fast, og selv om stangen var litt småklissete satt det ikke igjen nevneverdig med kliss på fingrene etter at vi hadde revet løs ei og ei lisse. Litt rart.

Den med jordbær smakte litt jordbærsaus og litt slik som det seige jordbærsyltetøyet som sitter igjen på innsiden av lokket på syltetøyglasset. Skjønner dere hva jeg mener? Min 5-årige medtester var kjempefornøyd og mente det smakte jordbærkrem. Han syntes den absolutt kunne medbringes på tur i barnehagen. Kanskje sammen med sjokolade. 😀

Den med bringebær var litt syrligere. 5-åringen mente det smakte som tørka bringebær, og at det var som bringebærdrops. Denne syntes jeg var litt mer naturlig i smaken enn den med jordbær og som voksen likte jeg den best.

Beklager feil fokus på dette bildet. Er tatt med mobil ute på tur, og det så bra ut på skjermen…

Syntes dette var et helt OK snopealternativ jeg. Fruktig og friskt, samtidig søtt nok til å dekke den der cravingen som kan dukke opp. -Litt sånn som smoothiegodt, sa lille hjelper. Dessuten var størrelsen helt ypperlig.
Tenker det blir interessant å se om folk kjøper disse stengene så produktet varer i hyllene. Mener vi virkelig at vi ønsker sunnere alternativer til godteri eller er det bare prat?

Gjenkjøp: Kan god hende

En av de første sjokoladenyhetene fra februar jeg bestemte meg for å prøve, var Fazerminbaren. Den hørtes jo helt fantastisk ut. Men så var den ikke så lett å finne som jeg hadde trodd, og så kokte det litt bort i alle andre nyheter som skulle testes. Og så gikk ukene. Men nå, nå har jeg endelig fått smakt.
De hadde den på Coop Mega.

Som jeg har skrevet tidligere jeg glad i mint. Jeg synes de originale små Fazermintsjokoladene er ordentlige gode, og var derfor overbevist om at jeg kom til å like denne baren like godt. Her er den, inndelt i fem delikate ruter.

Sjokoladen er selvfølgelig mørk, og hver rute er fylt med deilig, flytende mintkrem. Skillet mellom hver bit er ganske godt tettet igjen med sjokolade, det gikk derfor helt fint å bryte opp rutene, uten at fyllet rant ut og førte til kliss og klin på fingrene. Veldig bra.

Selv om smaken så klart var god, ble jeg litt småskuffet. Sorry to say. Smakskombinasjonen er selvfølgelig velkjent og klassisk, men etter min mening ble det litt for mye sjokolade i forhold til mintkrem. Blandingsforholdet var rett og slett litt skjevt. Sjokoladesmaken dominerte veldig og hver bit føltes noe massiv i munnen. Den friske minten forsvant litt, og  jeg satt ikke helt igjen med forventet inntrykk. Dumt altså.

Ikke misforstå, det smakte godt og sjokolade er spist opp, jeg ble bare ikke så begeistret som jeg hadde forestilt meg. Jeg skjønner at man ikke kan ha for tynn sjokolade på et slikt produkt, da ville det antagelig ødelegges eller knuses for lett inni emballasjen, men kanskje man da heller burde holde seg til det lille, originale formatet? Kanskje passer det best til akkurat denne smakskombinasjonen? Ikke godt å si.
For min del blir det ikke gjenkjøp av denne baren. Er spent på om den vil vare eller ikke.

Gjenkjøp: Nei