Da jeg lete etter knekkebrød på Meny før helgen, kom jeg over disse miniatyrkjeksene fra Karen Volf. Mmm, kjeks frister jo mye mer enn Wasa Husman, eller hur?
De hadde 3 varianter, jeg kjøpte med to av dem. (Jeg kjøpte med knekkebrød også altså)

Grazia soft cake eller Jaffa cakes som jeg kaller dem fra gammelt av, er en av mine absolutt favorittkjeks gjennom tidene. Og det ser ut som om en av jentene virkelig har arvet min smak akkurat der. Disse smaker akkurat som de ordinære, store kjeksene, så smaken trenger trolig ingen nærmer beskrivelse. Størrelsen er som en stor 20-kroning og de passer perfekt som små munnfuller. Dekorative å ha i en skål også.

Den andre varianten jeg kjøpte med, Choholate chip cookies, er som den klassiske kjeksvarianten med sjokoladebiter. Også her formoder jeg at smaksbeskrivelse er overflødig, og også disse var akkurat passe i størrelsen til små munnfuller. Og til små mager. Allikevel finnes det bedre varianter av cookies, disse hadde en litt snodig bismak på sjokoladen. Minstemor var ikke helt fornøyd faktisk. Og egentlig ikke jeg heller.

Ser for meg at jeg kjøper i hvertfall Jaffa Cakes-varianten igjen. Både til å ha hjemme og til å ha i ei skål på jobben. Noen ganger mot slutten av uken er det digg å ha et eller annet å gnaske på når  man sitter foran skjermen. Sånn litt utpå dagen, en stund etter lunsj. Flere som har det sånn? 😛

Noen som har sett disse posene med småkjeks? Og som evt har smakt den siste varianten og kan berette hvordan den smakte? Bør jeg kjøpe inn den også?
Husker dere forresten dette innlegget? Et av mine aller første her på bloggen. Synd produktet ble borte, den mørke varianten som er igjen er ikke like god.

Gjenkjøp: Ja og Nei

Har dere sett de nye, store flaskene med Fun Light som har kommet? Stabburet lanserte i mai 2 saftsmaker i Family Size-flasker, og jeg har smakt på begge. Fint med en god tørsteslukker når det endelig er små gløtt av sol. Og jada, jeg vet at man helst skal drikke vann, men det er jammen godt med litt saft innimellom også. 😉

Den gule er Appelsin med et hint av pasjonsfrukt. I teorien en optimal kombinasjon etter min mening, så jeg var positivt innstilt før testing.

Konsistensen var litt overraskende, og jeg fikk assosiasjoner til en slags mixtur. Som en mystisk medisin fra hine hårde dager.  Neida, ikke så ille, men den er  en anelse mer tyktflytende enn en gjennomsnittlig, utblandingsklar saft. Allikevel renner den lett og fint, og gir et glatt inntrykk. Når den er ferdigblandet føles og ser den ut akkurat som vanlig saft, men den er tett, ikke gjennomsiktig.

Den var god! Mye bedre enn jeg hadde forventet. Innefor saftsegmentet er gul Gøy husets favoritt for øyeblikket, men denne kan meget lett ta opp kampen. Leskende og sommerlig. Ikke besk, emmen eller tam, og uten bismak slik lightprodukter ofte kan ha. Tommel opp, og jeg tenker at den også har perfekt smak til å lage hjemmelaget saftis av i sommer.

Den røde har smakskombinasjonen Bringebær & Blåbær. Den er gjennomsiktig og klar, og har en ordinær tynn saftkonsistens.
Også denne var bedre enn forventet. Bringebærsaft alene smaker ofte både for svakt og for søtt for meg, men det noe udefinerbare hintet av blåbær i denne gjorde den faktisk frisker eog tydeligere i smaken. Allikevel er nok dette en saft som forsvinner mer i mengden for meg, så jeg tro ikke det blir noe gjenkjøp når den påbegynte flasken er tom.
Men uansett veldig gøy å ha smakt, og vi komme garantert til å drikke opp flasken i løpet av sommeren.

Noen av dere som har testet ut disse enda? Eller som skal gjøre det?
Tusen takk til den hyggelige damen hos Stabburet som sendte meg flaskene. 😀

Gjenkjøp: Ja og Nei

Husk å følge meg på Instagram folkens; @consumings
Legger ut bilder der av litt annet enn det jeg blogger om. Blir ikke oppdatering hver dag nå i sommermånedene, så da er Instagram et fint alternatviv. 😛

Og på Bloglovin’ får dere updates når jeg poster nye innlegg.

 

En gledelig nyhet til dere som ble fristet av Cheez heartz fra OLW da jeg skrev om dem i april. For ca to uker siden observerte jeg dem på i Norge, nærmere bestemt på Ultra.

Så da er det bare å svinge turen innom på lørdag folkens 😛

Skal forresten komme med en liten blogganbefaling til dere i dag. Ikke noe jeg gjør så ofte.
Ta en titt på innlegget om Handleturen, Helsestasjonen og Legebesøket på bloggen til Fru Kittelsen. Hun har nettopp flyttet fra oss her på det sentrale Østlandet (dessverre!) og skriver fantastisk godt og underholdende. Stå på videre Linda!

Bare en kort ispost i dag. Selv om denne er ny av året er den slett ikke ny i butikkene nå lengre. Har vært der en stund, men jeg har ikke kommet meg til å skrive om den før nå. Og denne isen er altså Pæresplitt fra Diplom-is. Er ganske lenge siden vi kjøpe inn kartongen på Rema.

Pæresplitt er vanlig fløteis, overtrukket med et lag saftis med pæresmak. Ble litt skuffet da jeg åpnet den første egentlig. Hadde i full fart trodd dette var fløteis overtrukket med et grønt “sjokoladekonsistensaktig”lag med pæresmak. Ikke at det skulle være saftis utenpå. Skjønner dere hva jeg mener?

Synes den var helt okay. Saftisen er ganske svak i smaken, pæreinnslaget kunne med fordel vært noe tydeligere. Isen inni er det ikke noe å si på. God, hvit fløteiskrem.
Jubelen sto ikke akkurat i taket her, men tror fint vi klarer å fullføre pakken på ti. Noe gjenkjøp blir det imidlertid ikke, siden begeistringen uteble hos de små. Til nå er det jeg og nabobarna som har måttet spise opp hvert eksemplar, he-he. Og siden jeg egentlig ikke er så glad i is i utgangspunktet holder det med denne pakken. Mine små sverger fortsatt til sine gamle favoritter.

Vet allerede at noen av dere som leser bloggen er veldig begeistret for denne – takk for tips. 🙂
Noen flere som har snakt?Gjenkjøp: Nei

I helgen smakte vi på disse søte, små Løvstekene fra Stabburet (tilsendt produkt).

De ble lansert ved slippet nå i mai, og er altså vanlige løvsteker i miniatyrstørrelse. Ser ut som barneløvsteker ♥ og jeg fikk litt av that sliders feeling… tralalala…..

Det er 4 stk i pakken og hver enhet er på 60 gram. Veldig praktisk og lettvint. Løvstek er egentlig et produkt jeg hadde glemt litt, så det var nyttig å få en reminder her. Og folkens, man er absolutt ikke nødt til å spise dem på 80-talls vis med pommmes frites til. (Og yaiks, bearnaisesaus. Noen – hent en hvitløk!)

Smaken er akkkurat som de store løvstekene til Stabburet, og de antar jeg mange av dere har smakt? De inneholder 97 % storfekjøtt og er definitivt gode. Som rene hamburgere. Fikk faktisk litt flash back til da jeg hadde helgejobb på gatekjøkken hele gymnastiden min. Stekte en del løvsteker da ja… 😛

Nå strødde vi faktisk litt ost på hver når steketiden nærmet seg slutten, og spiste dem i fullkorns pitabrød. Og her kan man virkelig være kreativ og fylle inn det man liker. Jeg spiste både en ganske ordinær med gønnsaker og litt dressing, og lagde så en tacovariant med salsa, rømme og avocado. Den ble knallgod faktisk. Man kan selvfølgelig også variere krydderert når man steker. Jeg brukte paprika og litt provencekrydder på den første og tacokrydder på neste. Tror også fint de passer inn i hamburgerbrød, for som dere vet krymper alltid løvsteken en del under steking.

Se gjerne her for oppskrift på Grillet løvstek i hjemmelaget pita med fetakrem som Stabburet har på siden sin.

Vi kommer helt sikkert til å steke og grille slike igjen i løpet av sommeren!
Noen av dere som har kjøpt dem enda? 😀

-Og så lurer jeg på; hvorfor kommer det alltid så mange flere kommentarer på innlegg om godteri enn på de om mat? 😉

Gjenkjøp: Ja

Disse to nyhetene fra Maarud kjøpte jeg inn for 5-6 uker siden på Rema 1000, men av en eller annen grunn har jeg ikke kommet så langt at jeg har fått åpnet dem før nå nylig.

Synes det er kjempeartig når utvalgte kjeder klarer å inngå avtaler med produsenter om egne, spesialiserte produkter. Husker dere den fantastisk gode grillchipsen Rema solgte sommeren 2010? (Innlegg her). Den smakte identisk med denne posen fra Estrella, som jeg alltid kjøper med meg når jeg er på harrytur. Synd den ikke selges lengre. Grillchipsen Maarud har i Norge nå er ikke like fantastisk. Men tilbake til årets Grillmix. -Også den bare i salg på Rema 1000 i sommer.

Egentlig vil en lang beskrivelse være overflødig. Dette er nemlig Sprømix, som vi alle kjenner fra variantene med salt- og paprikasmak, men her med salt og pepper. Og jada, den var god. 🙂 Det eneste jeg stusset litt over var det visuelle. Den så faktisk bittelitt udelikat ut med pepper på. Den virket litt grå i fargen. Snodig. Pleier aldri tenke over dette med annet snacks drysset med pepper. Men smaken – upåklagelig! What you see is what you get egentlig.

Dippen er beskrevet som spicy & smokey. Og ja, dette var treffende adjektiver. Virkelig Smokey barbeque-smak på denne her.

Jeg tenkte umiddelbart på grillmarinade og det sitter igjen noe sterkt og lurer bak i ganen når man har svelget unna.  Og så luktet det ganske sterkt fra skåla. Lenge. For meg ble det faktisk too much barbeque. -Og av en eler annen grunn tenkte jeg på pølsesausen med tomatinnslag fra skolekjøkkenet i mine unge dager…   Når jeg prøvde sammen med classic salt Maarud chips (som vi tilfeldigvis også hadde samme dag fordi det var mange barn her til grillmåltidet- og de liker ikke de mer krydrede variantene) kom den sterke smaken utrolig godt fram.

Sammen med Grillmixen smakte den faktisk noe bedre. Det røkte og sterke ble faktisk litt hvisket ut av pepperet, men det ble uansett langt fra full score hos meg. Spiser faktisk ganske sjelden dipp for tiden, men må si at jeg virkelig savner Oniondippen Maarud hadde før.  (Og nei, den svenske til Estrella smaker ikke det samme!) Den var perfekt til både paprikapotetgull, til grønsaker, til Piccoli og som dressing!

Blir ikke gjenkjøp av noen av disse Grillmixproduktene for min del tror jeg. Maarud har kommet med så utrolig mange andre flotte lanseringer ved dette vinduet som jeg heller prioriterer. Hva med dere medgrillere? Smakt? 😛

Gjenkjøp: Nei