Q-Meieriene

Jordbæryoghurt er ikke noe nytt. Det har jeg spist siden jeg var liten. Synes det er den beste yoghurtsmaken, og kommer alltid tilbake til den etter å ha spist andre smaker i korte perioder. Og nå har Q-Meieriene kommet med jordbæryoghurt på pose. 800 gram frokostyoghurt med yndlingssmaken. Og så fin blå helletut.

Den som stå ved siden av, som heter Melon & Pasjon er forresten også veldig god synes jeg.

Måtte jo kjøpe, og selv om det er frokostyoghurt spiste vi den til kveldsmat nå for noen timer siden. Det gikk helt fint altså. 😀

Denne posen inngår i Q-Meierienes serie med Frokostyoghurt, og skal ha 30% mindre sukker. (Mindre enn før antar jeg, eller kanskje mindre enn annen jordnæryoghurt…?) Jeg tenkte uansett ikke over at den ikke var søt nok. Det er fint. Lurer på hvor søt maten egentlig var før? Før alle begynte å kutte sukker og søtstoff?

Yoghurten var glatt og fin i konsistensen, altså fant vi ingen klumper av bær (heldigvis), og med litt havregryn innblandet ble det en lett og frisk kveldsmat. Kjøpte posen på Meny og hadde egentlig ikke tenkt å blogge om den, men ser at det blir eneste innlegg jeg rekker i kveld. Så da vet dere at den finnes og at den er okay, og ja, jeg kommer til å kjøpe den igjen.

Gjenkjøp: Ja

 

Q-Meieriene kommer ikke med så mange nyheter til dette slippet, men de gir oss crème fraîche. Så fint! Jeg så begrene på Meny i går, og kjøpte like godt et på direkten.

Selv om jeg for det meste bruker crème fraîche i mat som krever oppvarming, – selvfølgelig fordi den ikke skiller seg slik rømme gjør, fant jeg ut at vi kunne prøve den kald til tacoen i dag. Smaken passet jo fint. Den er bare litt mildere enn rømme og tar noe mindre fokus fra de andre smakene i måltidet, ellers gjør den akkurat samme nytten. Og dessuten var jeg ivrig etter å teste en nyhet som ikke var godteri eller snacks.

Som dere ser har crème fraîchen fått samme type beger som rømmen fra Q-Meieriene. Boksen har også samme praktiske skrulokk. Har forresten alltid syntes at Q-meieriene er flinke på emballasje. Lurer på om de har en egen avdeling for dette selv, eller om de setter ut oppgavene til et eksternt firma? Innpakning og emballasje er jo uhyre viktig for helhetsinntrykket vi forbrukere får av produktene vi skal kjøpe, og jeg synes stadig de lykkes der borte hos Q-folka.

Ikke overraskende hadde denne crème fraîchen akkurat samme Q-vri på konsistensen som rømmen deres har. Dere skjønner hva jeg mener? Den er ikke helt identisk med Tine sin, som for øvrig også er veldig god altså. Denne her er jevnere og glattere, og virker fastere i begeret sitt. I hvertfall så lenge den ligger urørt og enda ikke er «tatt hull på» med en skje.

Crème fraîchen fra Q smakte helt greit den. Den inneholder 35% fett og jeg syntes egentlig ikke den skilte seg noe særlig fra annen crème fraîche. Og det skulle den vel heller ikke gjøre? Da hadde det jo straks vært et annet produkt. Dermed blir det i hovedsak pakning og konsistens som utgjør forskjellen og selvsagt hvilket merke man foretrekker generelt sett. Vet at mange forbrukere sverger til Q-Meiereiene sine produkter, og da er det flott at Q har fått enda en utvidelse av sortimentet.

Kan godt hende jeg kjøper denne boksen igjen, og om det blir suksess kommer kanskje Q-Meieriene med en lettere crème fraîchevariant til høsten? Skal vi håpe på det?

Gjenkjøp: Kan hende

 

I løpet av langhelgen som var testet jeg det nye rømmeproduktet fra Q-Meieriene; Drømmelett.
Hvor nydelig er ikke det navnet? Og genialt? Hatten av for de kreative medarbeiderne som har klart å kombinere både rim (på rømme) og ordspill i et lite navn på en slik snerten måte.

Drømmelett på meny
Her er begeret i handlekurven min på Meny.

Leste at dette produktet inneholder så lite fett at det ikke er lov å kalle det rømme. Det er laget av lettmelk og inneholder derfor kun 5 % fett (vanlig lettrømme mener jeg er laget av fløte). Allikevel skal det ha scoret veldig bra i tester på både smak og konsistens.

Hørtes ikke dumt ut det, og som den storforbrukeren av rømme jeg er, ønsker jeg slike alternativer hjertelig velkommen. Det er helt greit med mindre fett og kalorier, men jeg er ikke veldig interessert i å fire noe særlig på smaksopplevelsen.

Drømmelett

Bestemte meg for å teste den til det jeg er aller best til å bruke rømme til, nemlig dipp. Jeg forundrer meg forresten stadig over at ikke flere spiser mer dipp. Det er jo så knakande godt. Og da tenker jeg ikke bare sammen med potetgullet en lørdag kveld (selv om det selvfølgelig også er en killer combo), men til grønnsaker, som saus, dressing eller sammen med grillmaten.

Drømmelett åpnet

Snek meg også til å smake litt før jeg blandet inn dippulveret, og fikk selvfølgelig åpenbare rømmeassosiasjoner. Det minnet meg også om kefir og mager Crème Fraîche, og egentlig alle produktene i den gata der. Konsistensen var ganske fast, og ikke så smooth som «ordentlig» rømme, men her tror jeg mye ligger i gammel vane og forventningen man har i forkant. Smaken var OK den, syrlig og frisk, og jeg kan godt se for meg å bruken en dæsj av denne her sammen med laksen min ved neste fiskemiddag.

Så var det dippen da.

Drømmelett blir dipp

Det gikk helt fint å røre ut pulveret, og selv om jeg syntes det gikk bitte litt mer trått enn ved bruk av vanlig lettrømme, blandet alt seg fint sammen med litt innsats fra husmora.
Og smaken på den ferdige blandingen ble allright. Selvfølgelig veldig styrt av valgte dippsort, men kombinasjonen skal jo fungere – dippulveret alene hadde blitt rimelig tørt og stusselig.

Drømmelett på gulrot

Siden konsistensen var såpass fast rant ikke dippen av gulrøttene mine og det var et stort pluss. Det var lett å spa opp ønsket mengde på hver stav. Men det er ikke helt som rømme altså. Merket det egentlig best når jeg skulle ta fram resten av dippen dagen etter, da var det lett å se på konsistensen at den var andreledes. Men annerledes er helt okay, det handler som sagt bare om å tune inn forventningen i forkant.

Det skal bli spennende å se om det er marked for denne boksen her. Tine har jo allerede en ekstra lett rømme med 10% fett i butikkene, -aner ikke hvordan den selger, men siden mange stadig er opptatte av å velge sunne dagligvarealternativer kan det godt hende det er plass til denne 5 %’ern også. Vi får følge med.

Gjenkjøp: Ja

 

I dag fant jeg nye Skyr Grønn te & Sitron fra Q-Meieriene på Rema. Var egentlig ikke noe å lure på om jeg skulle kjøpe en eller ikke.

Skyr på Rema

Grønn te og sitron må jeg si var en artig smakskombinasjon på et slikt produkt. Får nesten litt vondt av produktutviklerne som ustanselig må vrenge hjernen for å komme på nye sammensetninger. Og det må jo være smaker som harmonerer med hverandre. Man kan ikke bare kaste sammen noe helt vilkårlig. Jaja, disse to vet man fungerer bra i utgangspunktet i hvertfall, så gjensto det å se om de gjorde seg sammen med den fyldige Skyrkonsistensen også.

Skyr grønn te

Som vanlig fulgte det med skje i lokket – en ny og bedre uttrekkbar sådan. Jeg tenkte litt som jeg pleier når jeg innimellom spiser Skyr. Lokket er lekkert, men hvorfor er det egentlig såpass stort og luftig? Når det bare skal huse ei lita skje og ikke noe gryn eller müsli? Jaja, kanskje man trenger de glade, fargerike lokkene for lettere å kunne skille smakene fra hverandre i butikkhyllene? Farger er fint det altså, men jo mindre emballasje jo bedre.

Skyr grønn te og sitron lokket

På tide å spise, og jeg må si sitronsmaken kjentes tydelig fra første skje. På en litt stor måte. Og siden Skyrkonsistensen er så massiv kjentes nesten sitronen massiv også. Synes ikke det var spesielt sur, bare frisk, syrlig og god. Smaken av grønn te var ikke så lett å skille ut under all sitronen, men vi får tro den er der. Jeg synes det var akkurat som en liten slags bitterhet fra tesmaken slo inn etter at jeg hadde svelget hver munnfull, og jeg fikk behov for å trekke pusten opp og bakover. Det var som om noe litt mer emment og skarpere omsluttet sitronsmaken på en måte, selv om sitronsmaken tok det meste av plassen. Skjønner dere hva jeg mener? Kan tenke meg at innslaget av grønn te hadde vært mye tydeligere om man hadde smakt denne ved siden av tilsvarende Skyr med bare sitronsmak (Sitrongnist).

Skyr grønn te og sitron åpnet

Den var ikke dum denne her, og det var akkurat som om jeg kjente mer og mer til det som må være teinnslaget jo lengre ned i boksen jeg kom. Da var naturligvis Skyren noe mer lunken og all smaken kom bedre fram. Jeg er veldig glad i mat rett fra kjøleskapet, men kulden kuer jo selvfølgelig en del av smaksinntrykket. Kan ta med at jeg ble god og mett, og selv om jeg ikke en ihuga  Skyrentusiast føltes ikke denne kvalmende på noe tidspunkt. Fra meg personlig er jeg litt usikker på gjenkjøp, men dette er et produkt jeg har tro på.

Gjenkjøp: Tja

 

Jeg synes det var en utrolig god ide å fylle Skyr i en liten pose med kork. Veldig bra av Q-Meieriene! Må si de er flinke med emballasje.

Skyr jordbær

Her suger man altså i seg Skyren på akkurat samme måte som man gjør med smoothie og annen barnemat i tilsvarende poser. Hvorfor har ingen tenkt på dette tidligere? Det er jo praktisk for litt større barn også.

Skyr åpnet

Selv om vi her i huset foretrekker vanlig yoghurt fremfor Skyr måtte jeg kjøpe en for å teste. Den finnes i banansmak også, men jeg fant ut at jordbær var tryggest. Det gikk helt greit å få den i seg og det smakte vanlig Skyr. Synes egentlig det er dumt at ingen har laget tilsvarende små poser med yoghurt. Hvis noen hermer nå blir de vel beskyldt for industrispionasje eller noe sånt?

Skjønner selvfølgelig at produktet med sitt ugledesign og nette størrelse er ment for barn, og jeg leste på baksiden at tuben til og med tåler å ligge i fryser’n. Perfekt. Da kan man jo bare ta den opp om morgenen og så tiner den i matboksen innen det er spisetid i barnehagen. Skyren vil da sikkert fortsatt kjennes passe avkjølt og sval.

Skyr bakside

Jeg er virkelig positiv til denne posen her, og synes derfor det er litt leit at det ikke blir noe gjenkjøp. Skulle gjerne lagt slike i matboksene med jevne mellomrom. Men sorry, ingen i huset liker Skyr noe særlig. Smaken er okay, men det er noe med konsistensen jeg bare ikke venner meg til. Og ikke de som er i målgruppen her heller. Det blir for tørt og for rart i halsen. Må uansett gi mange tomler opp til Q-meieriene for deres lille innovasjon. De har jo også kommet med en større slik pose med 800 gram vaniljeyoghurt. Tror jeg må kjøpe den etter hvert og se om det funker. Og så går det kanskje an å ønske seg vanlig yoghurt i små poser til neste vindu?

Skyren

Hva synes dere om denne her? Regner med at mange har prøvd?

Gjenkjøp: Nei, dessverre

 

Som dere ser har Q-meieriene slått til med en ny yoghurt: Yoghurt med Melkesjokolade

yoghurt med melkesjokolade

Hvis dere leste de tidligere innleggene mine om yoghurt med NonStop (her) og Oreo (her), husker dere kanskje at jeg var heller lunken i min mottagelse av dem. Det har aldri blitt gjenkjøp. Allikevel måtte jeg kjøpe inn denne – nysgjerrigheten seiret over fornuften.

yoghurt med melkesjokolade på toppen

yoghurt med melkesjokoladebiter

Først ble jeg ganske positivt overrasket. Vaniljeyoghurten er syrlig, men allikevel så mild og søt at den nesten kan gå som en vaniljeis. De nydelige bitene av melkesjokolade passet forbausende bra til yoghurten rent smaksmessig. Mengden var også bra, og lett å fordele jevnt nedover i begeret. Jeg spiste med iver og begeistring. Men etter noen skjeer begynte inntrykket å endre seg. Bevegelsene ble langsommere og begeistringen avtok. Det ble for mye av det gode. Massen vokste liksom litt inne i kinnene mine. Opplevde den også som litt kvalmende, litt for snodig og etter hvert ble det for søtt med all sjokoladen. Rett og slett en mismatch.

yoghurt med melkesjokolade innrørt

For meg faller produktet mellom to stoler. Det er ikke en sunn yoghurtvariant, men heller ikke et tilfredsstillende dessertalternativ når man virkelig skal skeie ut.
Jeg ser at både varianten med Oreo og med NonStop fortsatt er i salg, så tydeligvis er det mange som liker dem. Merkelig. Blir spennende å se om denne også faller i smak hos folket, eller om den trekkes fra hyllene etter en stund. Gjetter på at mange faktisk liker denne jeg.

Jeg kommer uansett ikke til å kjøpe den igjen, skal du? 😛

Gjenkjøp: Nei

Consuming_s

Da har vi smakt på den andre varianten av Q-meierienes medieomtalte yoghurter, og er vel ikke mer begeistret enn forrige gang. Dette er altså vaniljeyoghurt med NonStop, i utgangspunktet en riktig liten treat.

NomStop yoghurt

NonStop yoghurt

Q-meieriene NonStop Yoghurt

Som forrige gang ble dette mismatch for meg, den var dog hakket bedre enn Oreovarianten. Men for hver skje tok jeg meg igjen i å ønske at jeg spise en McFlurry. Yoghurten var for tynn og rennende, begeret var ikke fylt helt opp, og det var faktisk en litt vel beskjeden mengde NonStop i lokket. Og ikke nok med det, fargen fra NonStopskallet fløt utover i yoghurten alt for fort etter overtømming. Lillemor rynket også på nesa, og ba om å få corn flakes 🙂

NonStop og Vanilejoghurt

NonSTop Yoghurt

Ingen gjenkjøp på meg, og jeg spår en relativt hurtig død for disse yoghurtvariantene. Vil tro at mange kjøper dem inn nå ved lansering grunnet nysgjerrighet, og så er blir det svært få gjenkjøp.  Igjen vil jeg gi pluss for nett og god skje, og ekstra moro at den var i grønt!

Hva tenker dere om denne folkens? 😮

Gjenkjøp: Nei

Consuming

Ja, jeg måtte selvfølgelig smake produktnyheten som allerede er småslaktet i media. Hadde ikke trua, i hvertfall ikke så voldsomt, men nysgjerrigheten tok over for lenge siden. Gikk derfor i dag til innkjøp av det Q-Meieriene kaller «revolusjonerende produkter»: Yoghurt med Oreo og NonStop. Selvfølgelig. Er vel nesten obligatorisk når man skriver en blogg som denne? Har foreløpig kun smakt på den med Oreo.

Oreo yoghurt

Skal ikke hive meg inn i den ernæringsmessige debatten om matpsykologi, hylleplassering og «gammeldags» produktutvikling. Tenker nå mitt, men tar denne yoghurten for det den er og skal heller fortelle hvordan jeg synes den smakte.

Oreo yoghurt åpen

Som dere ser er det et lite beger med vaniljeyoghurt og et lokk fullt av knust Oreokjeks. Fin ordning det, begrene til Q-meierienes yoghurter er riktig så søte.

Oreo yoghurt yanilje

Oreokjeksen vet vi er god, men passet den sammen med vaniljeyoghurt? Niks – overhode ikke. Mismatch rett og slett. Yoghurt er godt og Oreo er en klassiker, men det må nytes hver for seg, eller i kombinasjon med noe annet.

Oreo yoghurt Q

Oreo yoghurt utrørt

Denne sammensetningen stemte bare ikke for meg. Noe skurret. Yoghurten ble for syrlig og kjeksen ble fort litt dvask og svampete. Jeg spiste ikke opp hele begeret.

Lillemor som er veldig glad i både yoghurt og Oreokjeks var heller ikke videre imponert. Hun smakte ivrig, men rynket fort på nesen og karakteriserte den som «litt ikke god den der sausen… den hvite… kjeksen var god». Det holdt med ei skje for henne.

Nei, denne kommer vi hverken til å kjøpe inn som dessert, fredagskos, mellommåltid eller noe annet. Takke meg til en McFlurry heller, eller en yoghurt med müsli.
-Men, litt kred fortjener Q-Meieriene sånn på tampen. Dere skal ha for at dere gutset, jeg likte det freshe og fargerike begeret og dere har gode skjeer.

Hva synes dere da folkens? Er vel flere som har smakt? 🙂

Gjenkjøp: Nei

Consuming

Følg meg gjerne på Instagram : @consumings

 


Ivrig og engasjert forbruker, med en godt over gjennomsnittlig begeistring for dagligvarebransjen. Fryder meg når det lanseres nye produkter jeg kan teste. Prøver selvfølgelig også andre varetyper og nyheter hvis jeg ser noe fristende!
Bloglovin
Follow on Bloglovin
Kategorier
Arkiv