Vært litt smått med innlegg fra meg de siste ukene, og grunnen er ganske enkel. Har fått litt dilla på design! Så i steden for å skrive om spiselige nyheter, sitter jeg og klikker og fikler, og prøver meg fram på ulike design til bloggen.

Kommer sjelden så langt at jeg legger dem over hit så dere får se, men har altså skaffet meg et eget program man kan bruke for å lage nye bloggdesign, og synes det er såå gøy! Og siden jeg bare har litt tilmålt PC-tid hver kveld, (er jo tross alt arbeidende småbarnsmor… puh… he-he,) har disse designene gått utover blogginnleggene mine. -Men som dere ser har jeg overført et nytt nå, så da skal jeg prøve å få postet litt flere innlegg framover igjen. Men fint med litt forandring her da, sant? 🙂

Veldig hyggelig at så mange har tittet innom hver dag selv om det har vært dårlig med updates. (Og til dere som har sendt meg mailer – svar kommer i løpet av kvelden! 🙂 )

Han der Jacob som stadig vekk velger ut varer og jeg, begynner å bli gode venner. Synes rett som det er han har funnet fram noe godt. For litt siden prøvde jeg denne osten, en parmesanvariant som heter Parmigiano Reggiano.  

De gangene jeg har behov for en slik type ost, pleier jeg ofte å kjøpe den som er i en sånn firkantet, litt lang stang. Vet dere hvilken jeg mener? Synes den er veldig god, men er alltid åpen for nye forslag.

Jeg er definitivt ingen osteekspert, men opplevde denne som litt mildere i smaken enn den firkantede. Lys og fin i fargen, og litt mykere i konsistensen. Antagelig fordi den var ferskere. Ikke var den så dyr som den firkantede heller, mener jeg å huske.

Til mitt bruk akkurat denne gangen, trengte jeg å raspe den ganske fint, og det ble heller ikke spesielt klinete. Good!  Den brakk imidlertid ganske lett, men igjen gir jeg skylden på at den virket veldig fersk, og dermed var litt bløt.

Likte den jeg, og sammen med ruccula oppå hjemmelagte pizza med kylling og bacon var den tilnærmet perfekt. (Takk for god oppskrift Ida!)

Her blir det gjenkjøp!

Da har jeg smakt nr to av de tre nye variantene med gaardspotetgull fra Maarud. Forrige lørdag prøvde jeg den med Havsalt, og nå har jeg altså smakt på Biff & Løk.  Husker Maarud solgte chips med Biff & Løk for veldig mange år siden, og jeg var ingen stor fan da. Men denne posen vant jeg faktisk på fredag, -derav dette innlegget.

Det første jeg tenkte, var at man kjenner bra med salt her. Løken er også merkbar. Men jeg må anstrenge meg litt for å smake denne biffen. Kjenner kanskje en anelse bifftendens oppe i ganen hvis jeg lukker munnen og puster litt ut og framover… Trengs det litt mer biffpulver mon tro?

Totalt sett synes jeg potetgullet var smaksfullt og godt. Konsistensen var bra, og smaken var på en måte litt fyldig, uten at det ble kvalmende. (Slik jeg synes variantene med dette rømmepulveret ofte blir.)

Dette var faktisk bedre enn varianten med Havsalt som jeg prøvde forrige uke – som blir en anelse kjesdelig i smaken sammenlignet med dette. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle synes. Artig. 😛

Gjenkjøp? Nja… tja… foreløpig usikker altså…
Noen andre enn Lillesmurf som er glade for at denne smaken er tilbake? 🙂

Tenkte jeg skulle komme med et lite tips til dere som liker å handle skjønnhetsprodukter på nett.  Greit med en liten avstikker fra mat og snop, og dessuten er det jo veldig relevat for den engasjerte forbruker. 🙂

Jeg (som veldig mange andre) bestiller det aller meste av produktene jeg bruker på Strawberrynet.com. De har kjempeutvalg, lave priser og ikke minst gratis frakt! We like.  Og til info for dere som ikke har handlet der før, kan jeg fortelle at de har et bonusprogram, som gjør at jo flere ganger man handler, jo mer rabatt får man. (Og i tillegg gir de ekstra rabatt hvis man bestiller 3 varer eller mer pr bestilling.) Se her:

Men siden det er en drøss med gammeldagse (idiot-)regler her i landet, får man jo toll og moms bare man kommer over kr 200,-  på bestillinger fra utlandet. Herregud, det er jo ikke ei flaske balsam en gang!
Uansett, på Strawberrynet er de så fantastiske at de refunderer moms og toll hvis man bestiller for mer enn disse 200 kronene! 🙂 🙂
Helt sant!! Jeg har prøvde det mange ganger. Bare betal avgiftene på posthuset når du henter pakken din, ta vare på kvitteringen og scan den inn.

Nederst på Strawberrynet sin nettside er det et valg som heter Kundeservice (nr 3 fra høyre, nest nederst).  

Derfra går du videre inn på “Må jeg betale skatter/toll?” (nest nederste valg under overskriften Frakt og leveringer)

Der kommer følgende tekst opp:
“Vi dekker kostnadene dine dersom du blir pålagt å betale tollavgift. Vi gjør dette ut av godvilje og ikke plikt. Hvis du mottar ekstra omkostninger, vennligst hent pakken, betal gebyret og send inn et tilbakebetalingsskjema for tollavgifter, sammen med kvitteringen fra tollen. Vennligst merk deg at denne tjenesten ikke er tilgjengelig for forsendelser til Kina.”
Klikk på linken: send inn et tilbakebetalingsskjema for tollavgifter, sammen med kvitteringen fra tollen.

Da kommer du hit:

Så kan du fylle inn bestillingsinformasjonen din og laste opp kvitteringen fra posthuset.
Klikk så på Send inn-knappen nederst.  Ganske intuitivt egentlig.

Da setter Strawberrynet penger tilbake inn på kortet du brukte ved bestillingen.
Jeg bruker alltid kredittkort når jeg bestiller fra utlandet, og det er alltid fint å få et beløp i fratrekk når det kommer faktura derfra. Og da er det jo ikke noe problem å bestille varer for mer enn kr 200,- heller.

Fantastisk kundeservice, sant? 🙂

Som nevnt tidligere, er jeg ingen tyggisperson. Tar bare en innimellom, og da en liten sukkerfri variant for f.eks å få bort løksmak i munnen etter lunsj eller lignende.  Men da Eva kom med denne Slim pack’en med Wrigley’s Spearmint på jobben i dag, ble jeg faktisk litt begeistret.

Den smakte god gammeldags, frisk tyggis. -Slik jeg husket tyggisen smakte da jeg var tenåring. Og hva var det som gjorde at den skilte seg ut? Jo selvfølgelig: sukkeret!
Er så vant til disse sukkerfrie variantene som blir til harde små knorter etter en liten stund, at denne opplevdes veldig smaksrik og saftig. Den ga en frisk ånde-følelse, og den holdt på fuktigheten og konsistensen ganske så lenge. Og så var fargen veldig kul. 😉

Hmm, tror kanskje jeg kommer til å kjøpe ei pakke av denne selv jeg. Sånn innimellom gjør det vel ingenting å velge en variant med sukker? Eller hur?

Neida, M&M’s er jo ingen nyhet. -Men synes disse var veldig søte altså.
Kom nylig over en nusselig, liten påskeversjon av denne internasjonale godbiten, så måtte bare legg ut noen bilder.

Fantastiske de i babyblå og babyrosa, og så har de påtrykket små ører og biter av eggeskall.

Synes M&M’s smaker helt OK, men M fra Freia er nå hakket bedre da. 🙂

Se hva jeg har smakt! Den knasende ferske chipsnyheten fra Maarud! De har kommet med en ny serie potetgull med 3 smaksvarianter laget på gamlemåten. Og jeg har smakt varianten med Havsalt.

Dette er potetskiver med skall og gir den samme følelsen som den vanlige, salte Sørlandschipsvarianten. Samme konsistens. De minner faktisk veldig om Chipsen fra Familien Stang som Maarud hadde for en 8-10 år siden. Noen som husker dem? I brune “papir”-poser med bilde av et gårdshus på forsiden. De forsvant visst plutselig gitt. Men chipsen gjør altså sitt comeback nå, i nostalgiske retroposer med den gamle Maarudlooken på logoen.

Chipsen er stekt i peanøttolje og det smakte godt av både flakene og oljen. -For det var ganske fett og man merket oljen. Fikk ganske glinsende fingre ja. Selv om de var gode var de ikke revolusjonerende på noen måte. Uten at det er negativt. Noen av flakene smakte kanskje nesten litt for salt, men de var absolutt gode. Ble litt tørr i munnen kjente jeg, men da fikk jeg jo bare en unnskyldning  for å drikke litt brus på en torsdag. Vann til potetgull er vel litt feigt, eller hur? 😉

Kan godt hende det blir gjenkjøp av denne,  og jeg gelder meg til å prøve de andre to smakene også.

I tilfelle noen fikk lyst til å prøve kan jeg jo opplyse om disse posene foreløpig bare er i salg hos Deli de Luca, men de kommer vel i dagligvarebutikkene også om ikke så lenge 🙂

Noen andre som har smakt?

Noen leste kanskje innlegget mitt om Visdomsord fra Lambi, altså om deres fantastiske toalettpapir med små dikt og vers. Synes det var veldig sjarmerende og har kjøpt det mange ganger. Måtte derfor også kjøpe ei pakke med tørkeruller fra samme designserie.

Her er det kjærlige oppskrifter som gjelder, ble imidlertid litt snurt når jeg så at det var samme tekst på hele rullen. Litt kjedelig da. Det er som det pleier 4 ruller i pakken, og det var 2 og 2 like.

Hmm, hadde jo tro på at det var litt variasjon innover på rullen, men niks.

Tydeligvis er det trykket for de som har tørkerullen sin stående i en holder på benken, det ble litt dumt for meg som har den hengende på veggen. Jaja var det var fint, men jeg likte dopapiret bedre. Går nok for tørkepapir med blomster neste gang igjen. 🙂

Og til glede for hye lesere, kan jeg jo informere om at det er et egent innlegg om mine favorittsåpedispenserne her. (Altså de som står på benken under tørkerullen.)