I dag fant jeg Solo jubileumsutgave nr 2 på Meny, og den er med smak av Rabarbra & Bringebær.

Forrige jubileumssmak var jo med Melon & Sitron (innlegg her), og den var jeg ikke spesielt begeistret for, så selvfølgelig var jeg spent på å smake denne. Hadde i mitt stille sinn håpet Solo med pasjonsfrukt skulle komme tilbake, men neida. Vel, det er enda jubileumssmak igjen, så får krysse fingrene fram mot september.

Denne her, med Rabarbra & Bringebær, var veldig sommerlig og frisk i fargen. Ørlitegrann grumsete synes jeg, en tiny prosent, skulle ønske den var helt klar. Den hadde massevis av kullsyre, det bruste skikkelig da jeg tømte den over i glasset. Det gjorden de litt sterk i ganen.
Så var det smaken da. Jeg hadde bare middels forventninger da jeg leste at den inneholdt rabarbra, men det innslaget kjenner man svært lite til. Denne brusen smaker bringebær. Virkelig bringebær. Akkurat som bringebærdrops i pose. Et minne fra barndommens kinoturer der. Mon tro om de finnes enda? Dropsene altså. Huske jeg likte å tygge dem ♥ Det er liksom noe godteriaktig over totalopplevelsen. Den minner om bursdager og feiringer og jubel og glede.

Selv om jeg ble positivt overrasket og brusen var god, tror jeg ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen. Den var nok litt for barnslig i smaken for meg og litt for søt. Kan tenke meg at mange kommer til å kjøpe den som forfriskning i løpet av sommeren, så hvis det blir gjenkjøp her blir det fortrinnsvis til barna. Må gi et lite pluss for delikat etikett, -fresh og veldig årstidsriktig.

Hører gjerne hva dere synes om denne. 😀

Gjenkjøp: Usikker

NB! Jeg sliter litt med Bloglovin igjen om dagen, noe som passer ekstremt dårlig i disse lanseringsdager. Argh. Dere får heller gå inn her direkte og sjekke etter nye innlegg selv om det ikke kommer melding derfra om oppdateringer. Ser at de to siste postene mine dessverre ikke har dukket opp i feeden der. Har prøvd å fikse – skal undersøke mer.    

Solo er 80 år i år, og det må selvfølgelig feires med litt jubileumsbrus. Ryktet sier at det faktisk skal lanseres tre jubileumsvarianter med gamle smaksfavoritter gjennom tidene i løpet av dette året. Og som dere sikkert har sett, er Solo Melon & Sitron først ut.

Denne flasken kjøpte jeg faktisk for nesten 2 uker siden, men den har av ymse årsaker bare blitt stående i kjøleskapet. Har blitt minnet på den hver gang soloreklamen her dukket opp på TV, men så har smaking bare blitt utsatt. Vel, i dag passet det endelig med en slurk.

I utgangspunktet synes jeg det er spennene med jubileumsutgaver, sesongvarianter, limited editions etc. Det krydrer produkthverdagen, og variasjon er flott for oss forbrukere. Og som jeg har skrevet før lar jeg meg bevisst lure av markedsknepene, og spurter til butikkene for å hamstre når salgsperiodene for limitedutgaver nærmer seg slutten. Hvis det er noe jeg liker selvfølgelig. Tror neppe det skjer med denne. 😮

Jeg likte nemlig ikke Solo med sitron og melon. Den luktet forsåvidt greit da jeg åpnet korken, først bare søtt og fruktig, men så strømmet melonodøren ut av flasketuten. Og melonen synes jeg dominerte når jeg smakte den også. Først kjenner man bare smaken av frukt, kanskje litt sitron hvis man legger godviljen til, men så overtok melonen igjen. Melonen gir også en ettersmak jeg satte lite pris på ganske lenge etter at jeg hadde svelget unna. Kullsyren stakk i halsen, noe jeg ikke pleier å reagere på ved andre kullsyreholdige leskedrikker. Niks, denne var ikke noe for meg. Lillemor likte den heller ikke, hun mente den smakte sitron, tomat og appelsin. ♥
Fargen var også litt for blass. Ligner den ikke litt på gammeldags blandevann? Skal en leskedrikk appelere til meg, må også det visuelle være på plass.

Den ordinære solosmaken er legendarisk for meg. Vil ikke at det skal tukles for mye med den. Er spent på hvilke andre jubileumssmaker som kommer – er det noen som vet? Jeg håper på den med pasjonsfrukt. Den var god. 😛

Hva synes dere om denne Solo’n a?

Gjenkjøp: Nei

Jeg synes de nye flaskene til Bris og Farris er riktig så fine jeg! Ordentlig lekre å se på.

Gleder meg veldig til å se hvilke andre produkter som kommer i new wrapping neste uke. Og hvem som nå er new and improved. Med enda mer crisp, enda mindre sukker, enda lengre holdbarhet, enda friskere, enda mindre fett, 10% mer av ditt og 20% mindre av datt. Dere skjønner tegninga? Og nei, dette er ikke satirisk ment, jeg blir oppriktig begeistret over disse oppgraderte og forbedrede probuktene. 🙂

Ser forresten at en del av treffene til bloggen kommer via Facebook om dagen. Jeg er så godt som aldri der selv, så tusen takk til de av dere som tydeligvis har lagt ut tips og link til siden min både der og andre steder. Supersnilt! ♥ Nå er det vel det vi kan kalle litt stille før stormen her på bloggen, (- selv om jeg er veldig fornøyd med lesertallene om dagen!), regner med at en del produkter er på plass i butikkhyller allerede til helga. Så da blir det mye skriving i tiden som kommer! 😛

Dere husker kanskje de tidligere innleggene mine om Fruit Shoot fra Robinsons? (Appelsin her og eple/solbær her) Den orange har blitt ganske så populær her i heimen, og gleden ble dermed stor da jeg i dag kom hjem og fortalte at vi skulle smake på en ny variant. Nemlig en eplegrønn en!

Jeg har vært så heldig å få noen prøver fra Lime Nordic som importerer disse til Norge. Takker og bukker! Lekker farge på flasken da dere! Og så passet det bra med blå kork. Liker at de bruker sterke farger. Sånne blasse, resirkulerte nyanser faller sjelden i smak hos meg 😉

Jeg er ikke spesielt glad i vanlig eplejuice, eplemost eller eplenektar. Men jeg drikker gjerne Tango apple, Mozell og eplecider, da jeg synes eplesmaken der er litt annerledes. Skjønner dere hva jeg mener? Heldigvis tilhører smaken på denne hjemme i den riktige eplekategorien, og jeg likte den forbausende godt. Det var det flere her i huset som gjorde. ♥ 🙂
Ja det er en type noe syntetisk eplesmak, men det er greit for meg så lenge den er god. Den smaker faktisk eplegodteri. Så ja, det er en veldig barnlig type smak.
Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen hadde jeg ei venninne som var mye i Tyskland, og hun pleide ofte å kjøpe med meg det jeg da kalte “sure grønningser” til meg. Altså sure epleringer hvis det sier dere mer. Jeg var helt gæærn etter dem da, og liker dem fortsatt veldig godt nå i voksen alder. Og eplesmaken på denne Fruit Shooten minnet veldig om den smaken, men uten det sure preget. Den er mer slik godteriet var etter at det sure sukkerlaget var smeltet. Ble nesten litt nostalgisk et øyeblikk.

Som dere ser er fargen på drikken nesten helt klar, den har bare et ørlite snev av beige i seg. Lekker og delikat leskedrikk.
Nei, den er ikke helt sukkerfri, men ut i fra etiketten absolutt ingen versting. Og som jeg har sagt før er jeg absolutt ikke fanatisk. Vi drikker som oftest vann her i huset, så innimellom kan man gjerne få kose seg litt. Her er det forresten ei som ville passe godt på flasken sin.

Disse kommer snart i butikk, så da er det bare å prøve hvis dere ble nysgjerrige. Vi kommer nok helt sikkert til å kjøpe igjen.
Flere som skal smake?

Gjenkjøp: Javisst

Da blir det et innlegg til om drikke til dere folkens. Jeg har nemlig vært så superheldig å få tilsendt ei flaske med årets smak fra Fun L1ght. I fjor kom varianten med smak av vannmelon (kan leses her), og i år introduserer Stabburet smaken av Jordbær og kiwi.

Hmm, måtte ta nye bilder av flasken etter at vi hadde smakt, siden de første ble så uklare. Kan forsikre om at den opprinnelig var breddfull. →

Denne saften lukter veldig jordbær! Kjente faktisk ikke noe til duften av kiwi siden jordbæreimen dominerte fullstendig. Lukten minner om en miks av rød gele, smågodt og en slags kjærlighet på pinne. Fargen er klar, transparent rød og nyansen sier egentlig mer bringebær enn jordbær for meg. Jordbær pleier ofte å gi et noe brunere innslag. Ok, bare en observasjon, men selvfølgelig en helt uviktig detalj. Uansett liker jeg ikke gråe, grumsete farger på det jeg skal drikke, og det var denne langt i fra.

Saften smakte søtt. Mye søtere en jeg egentlig hadde forventet. Og kanskje søtere enn nødvendig? Det var faktisk veldig mye smak også, og akkurat som ved lukten, dominerte jordbæret fullstendig. I hvertfall det jeg klarte å identifisere. Muligens er det kiwi man kjenner som et ørlitegrann friskere innslag etter at man har svelget, hvis man legger godviljen til, men jeg er ikke sikker. Lillemor her i huset mente den var kjeeeempegod og at den smakte godteri, men jeg er ikke helt overbevist om at hun mente det. Hun drakk nemlig ikke opp glasset sitt, noe jeg hadde trodd hun ville gjøre. Som dere kanskje skjønner får hun ikke så ofte saft fra den strenge moren sin. 🙂 Vi har ikke mye saft her i huset, men de gangene vi kjøper er det stort sett gul Gøysaft vi velger. En udiskutabel favoritt. Dumt at den er så vanskelig å få tak i her i området.

Synes totalt sett at denne saften ble for syntetisk. Men jeg ser ikke bort i fra at den treffer blink hos yngre forbrukere til sommer’n? Kanskje også noen prøver å lage gele av den? Kan tenke med at den passer ypperlig til det. Må også gi litt skryt til Stabburet for livlig og tiltalende etikett. Den likte jeg. Fargeglad, sommerlig og optimistisk. Mye finere enn fjorårets!

Hva med dere da folkens? Noen som har smakt, eller skal smake når denne kommer i butikk i uke 8? 🙂

Gjenkjøp: Nei

Da var begge deler på plass i butikken.

En amerikanisert julenisse på ei colaflaske. Egentlig ganske absurd at det begynner å bli et godt innarbeidet julesymbol.

Masse fine julemelkbilder i kjøla på Rimi, men fikk ikke knipset noen bilder der. Disse vareutpakkerne var plutselig alle steder med trallene sine, og da var det for flaut å fra fram mobilen. Måtte altså vente til jeg kom hjem, og jeg kjøpte ingen av de andre variantene. Men denne var jo fin den.

Litt mye på programmet, så det blir ikke noe se-hva-jeg-har-smakt-innlegg i dag. Kommer sterkere tilbake folkens 😛 Følg meg på Instagram så lenge. @consumings

Leste dere det forrige innlegget mitt om Tango? Altså det om Tango Orange?
Da vet dere bakgrunnen for at jeg er så glad for at leskedrikken endelig har dukket opp i Norge. 😛
Og siden jeg har skrevet om appelsinvarianten, tenkte jeg at jeg også måtte dele litt om boksen med eplesmak. Her er den:

Jeg liker at den nå endelig er eplebrus tilgjengelig i dette formatet. Ha ha, ikke punkter boksen 😉

Selvfølgelig smaker den eplebrus, hva ellers? Smaken er altså ganske trygg og gjenkjennelig, og jeg synes ikke den er så ulik Mozell. Allikevel minner dette kanskje mer om en cider, og den kan også passe godt som aperitif. Den er selvfølgelig alkoholfri altså. Det som er litt snodig her, er at når jeg drikker den med et nøytralt utgangspunkt, smaker den ganske søtt. Eplelukten er også bra tilstede akkurat i det man tar slurken. Men når jeg drikker den til noe søtt, eks Kremtopper, da er smaken ganske så syrlig. Flott med slik en slik fleksibilitet da folkens, eller hva?

Som dere ser er fargen lys, klar og ren, og den føles perlende og forfriskende i munnen.
Mmmmm, nydelig! Leskende lykke. ♥
Flere som nyter Tango apple? Eller har lyst til å smake? 😛

Gjenkjøp: Ja!

You know when you’ve been Tango’d 🙂

Jeg må vel innrømme at jeg var et lykkelig parabolbarn da jeg var liten. Og som så mange andre så jeg på både SkyTrax, Fun Factory og DJ Kat show. Men i tillegg til å la meg begeistre av Pat Sharp, musikkvideoer, og He-man, ble jeg veldig oppslukt av reklamepausene! Dette var selvfølgelig før vi hadde reklame på norsk TV, så de små snuttene var både informative, en smule eksotiske og ikke minst underholdende! Jeg lærte meg massevis av monologer, dialoger, jingler og slagord utenat. Og siden jeg var ofte i England ble det god anledning til å prøve mange av produktene jeg hadde sett reklame for. Og et som tidlig ble favoritt – og som fortsatt er det, er selvfølgelig Tango!

Husker alle de pussige reklamene, der folk ble utsatt for de merkeligste påfunn hvorpå hendelsen ble vist i rewindmodus, og så avsluttet de med det fantastiske slagordet “You know when you’ve been Tango’d”. Flere som husker?
Dere kan dermed sikkert tenke dere min oppriktige glede og begeistring da jeg fikk vite at Tango endelig skulle lanseres i Norge! Kjente jeg nesten boblet litt over akkurat som Tangoen selv. Og til dere som ikke har hatt gleden av å smake bør dere gjøre det snarest. De har den på Deli de Luca, og i MIX-kioskene, – og jeg håååper den dukker opp flere steder etter hvert også! Antar at produktbeskrivelse er overflødig for de fleste, men for dere som enda ikke har hatt gleden av å smake, skal jeg komme med en liten karakteristikk. Dette er rett og slett gul brus. En perlende leskedrikk med appelsinsmak og den har den beste smaken. Den er kvassere enn Solo, men ikke så søt som Fanta. Frisk og tydeligere og mer internasjonal. Akkurat når man svelger er det en ørliten tanke bitter, noe som gjør den vel så egnet for voksne som for barn.

Oppsummert har dette altså i årevis vært (og er fremdeles) en soleklar favoritt på alle utenlandsreiser, -hvis jeg er i et land der den selges. Og jeg kommer definitivt til å kjøpe den igjen og igjen her hjemme. Så har dere lest teksten her besvarer egentlig gjenkjøpsspørsmålet seg selv. 😀

Er det flere som liker Tango?

Gjenkjøp: Yes- you bet! 😛