Mmmm, jeg setter pris på en god pizza! 
Og i  forrige uke dristet jeg meg til å smake på en av de nye ferske variantene som har dukket opp. Og valget mitt da jeg sto på Meny falt på Pizza prosciutto fra Fersk & Ferdig. (Fant dessverre ikke noe nettside. Anyone?)

Dette er  en ganske liten pizza, så den holder nok ikke til en hel familie, men så var jeg faktisk så heldig å ha mulighet til å spise hel selv -hvis jeg orket.

Den har fyll av av mozzzarella, spekeskinke og parmesan – en lovende kombinasjon. Renslig emballasje, og greie instruksjoner hadde den også.

Da jeg så den i rå tilstand var jeg litt skeptisk til ostemengden, men etter steking viste den seg å være en ganske perfekt. Det jeg også fryktet var at det skulle danne seg en lite delikat fettdam oppå mozzarellaskivene, for det synes jeg veldig ofte det blir, men min frykt var overflødig. Puh. Denne pizzaen likte jeg nemlig veldig godt.

På områdene utenfor skinkeskivene var den veldig snill og mild i smaken. Når man fikk litt skinke på en bit, var den mer aromatisk og kjentes adskillig saltere. Ikke så rart. Tomatsausen hadde også god smak; minnet bitte litt om soltørkede tomater.  Tenkte faktisk umiddelbart at det hadde vært veldig godt med litt ruccula og noen pinjekjerner oppå! Mmm, må prøves neste gang. Sikle, sikle.

Bunnen var også ganske god. Ikke for tynn og kjeksaktig, men heller ikke noe deep pan variant. Og kanskje det aller viktigste; den var ikke seig slik enkelte andre ferske ferdigpizzaer kan slite med. 

Det som kanskje var litt negativt her, var de litt for store remsene med fett på spekeskinka. Jeg klipte bort det meste med saks før jeg stekte den. Men det kan jo hende at andre forbrukere er mer glad i hvitt spekeskinkefett enn meg?

Tror absolutt det kan bli gjenkjøp av denne.  Skal man først kjøpe ferdig pizza i butikken i steden for å bake selv, foretrekker jeg ofte  en fersk variant fremfor frossen. Fersk & ferdig har også lansert en pizza med dobbel pepperoni. Den får jeg teste neste gang. 🙂

PS. Husk forresten at dere kan følge meg på Bloglovin’  🙂

-Og på Blogglisten (hvis du er på facebook).

Smakte denne juicen fra Tine her forleden. Sunniva Original Sesong Vinter. Det er en juice av eple, appelsin, gulrot og sitron, og skal gi en god start på dagen. 🙂

Og ja, jeg fikk akkurat den følelsen. Altså at det er en frokostjuice.
(Selv om Tine sier at man kan nyte den når på døgnet man måtte trenge det, he-he.) 
Fargen er ganske orange og den smakte faktisk slik den ser ut. Mest appelsin, men også en del gulrot. Faktisk bittelitt for mye gulrot for meg. Og nok en gang får jeg konstatert at det er appelsinjuice som funker best for meg. Misforstå meg ikke altså, denne var helt okay , og jeg vet nok om flere som vil like den veldig godt (ref. div hytteturer). Men min kjære mann og jeg var ganske enige om at det nok ikke blir noe gjenkjøp her i huset.

Synes også konsistensen ble litt for tynn og vannaktig, og det samsvarte ikke helt med forventningen jeg fikk da jeg så fargen. Rart det der med forestillingene våre altså. 😉

Noen andre som har smakt på denne?

Har gledet meg lenge til å prøve disse nye ferdig Originiale-pastarettene fra Stabburet , og har siden 1. februar egentlig bare ventet på en passende anledning. Og den kom i forrige uke da jeg ble sittende litt lenge på jobben en ettermiddag, og kom hjem etter at mann og barn hadde spist opp fiskepinnene. Ååå, så leit….

Liker Originale-pizzaene ganske godt, så hadde litt forventninger i forkant. Skal medgi det. 🙂
Dette er altså fiks ferdige frosne pastaretter, og de kommer i 4 varianter ; Tagliatelle Bolognese, Penne Mozzarella, Penne Paprika Pikante og Tagliatelle Prosciutto (Skinke), som er den jeg prøvde. Den inneholder pasta og skinke, sammen med brokkoli, soltørket tomat og artisjokk i en kremet ostesaus. Høres jo digg ut da!

Den skulle varmes i micro’n i ca 6 min, rett fra frossen tilstand. Så måtte jeg røre rundt og vente litt igjen slik at varmen fikk fordelt seg. Så var det bare å dig in!
Og mmmmmm, nam nam. Jeg ble gledelig overrasket her altså. Selv om jeg var positiv i forkant er jeg realistik også, og hadde derfor forventet et godt snev av sånn fabrikkmatsmak som veldig mye ferdiglaget mat har. Mern den smaken var faktisk ikke tilstede her.

Sausen var veldig, veldig god. Den skulle jeg gjerne hatt oppskriften på! Var bra krydret og hadde noe småsterkt i seg som man kjente i munenn etter at man hadde svelget. Den minnet faktisk om sausen på Chicken Diana-retten som man kunne kjøpe på Jimmy’s på Aker Brygge for ca 10 år siden. Noen flere som husker den? Hvis noen av dere matbloggere der ute smaker retten og klarer å lage en saus som er like god, så send meg veldig gjerne oppskriften! 😛

Grønnsakene var også gode. Brokkolien var ikke dau eller vassen og det var kledelig store biter artisjokk. Pastaen var heller ikke dvask eller slapp, men akkurat passe i konsistensen. Og det er jo ikke alltid en selvfølge på sånn micromat.

Et lite aber var det  da. Jeg synes absolutt alle ferdigretter som inneholder kjøtt, enten det er kylling, skinke, bacon eller hva, inneholder minimalt med kjøttbiter. Og dette var også tilfellet her. Tror jeg fant fem små biter som lignet på noe oppdelt kjøttpålegg, så dette er nok ikke retten hvis man er kjøttsulten. Men siden resten var så godt, lot jeg det ikke irritere meg en smule. Det kunne faktisk også vært litt større porsjon, for jeg ble ikke akkurat stappmett. Men så var jeg veeeldig sulten da. Hadde ikke spist siden lunsj og den besto bare av en kjapp salat.

Det frister absolutt til gjenkjøp av denne, skulle f.eks ønske jeg hadde en i fryser’n akkurat nå…
Skal også se om jeg får prøvd de ndre variantene – og lover selvsagt å skrive innlegg om dem.  🙂
Noen flere som har testet denne eller de andre variantene?

Vet det er flere enn meg som setter pris på mat av type Tex Mex sammen med gullrekka på fredager. 🙂
Og nå på fredag testet vi ut en liten, snerten nyhet fra Santa Maria. Nemlig salsa på spruteflaske.

Jeg har sett den i to varianter, en Medium og en Kids Style. Siden vi spiste etter leggetid for de små, ble det til at vi testet Medium-varianten.

Var først litt redd for at den skulle være veldig tynn og flytende, men den hadde fin og litt småchunky konsistens. Sprutehullet i flasken var stort nok til at klumpene  kom ut, det var ikke noen som satte seg fast eller sperret veien.

Smaken var som salsavarianter flest; altså god, og medium er perfekt for våre litt sarte og trauste, norske ganer. Regner med at dere alle vet hvordan salsa smaker… Vi hadde den til nachos med cheddar, mmmmm, sikle sikle… 😛

Hadde forresten vært artig å teste ut Kids-varianten også – si i fra hvis noen av dere / deres barn har smakt den.

Synes faktisk ideen med en slik flaske var veldig god.
Og siden det stadig kommer nye fredager, der vi trenger tilbehør til den tidligere nevnte gullrekka, blir det ganske sikkert gjenkjøp av denne. 🙂

Måtte jo bare prøve denne da.  En Hønefosser fra Leiv Vidar! (Etter en gammel oppskrift vi fant i en skuff på loftet!) Ha-ha, festlig. Man går ikke forbi noe i pølsedisken med den navnet. 🙂
I følge produsenten er dette en en mild, aromatisk og røkt pølse med fin balanse i krydderet.
Ja… hmm, kan si meg enig i det altså.

Konsistensen var noe midt i mellom røkt kjøttpølse og wiener, og det var fin knekklyd ved første bit. Nice.
Jeg synes den var veldig god jeg. Er kanskje en pølse mer for voksne enn for barn, -siden den hadde såpass mye smak, men min glade yngste datter gumlet den nå i seg uten å nøle.

Kan jo kjapt nevne at Leiv Vidar nå faktisk har kommet med fire spesialvarianter, som kan kjøpes i alle Meny og Ultrabutikker rundt omkring. De andre heter Løkwurst, Ugly-dog og Ostewurst, og alle har noen artige undertitler. 🙂
Skal nok prøve disse andre også etterhvert, så dere får følge med.

Kan godt hende vi kjøper denne igjen altså. Er sikkert på at den gjør seg supert på grillfest til sommern.
Noen andre som har prøvd dem? Eller noen av de andre variantene?

Det er ikke så ofte vi har potetstappe til middag. Og de få gangene vi har det, foretrekker jeg faktisk å lage fra bunnen fremfor å bruke halvfabrikata. Men nå måtte jeg selvfølgelig teste ut Noras nye løsning; frossen Hjemmelaget Potetstappe.

Dette er altså en pose fra frysedisken, med noe lysegult oppi, som ser ut som om det har gått igjennom en kjøttkvern. Pussig.

Man koker opp melk, tilsetter denne substansen, og koker opp igjen. Og så har man potetstappe.  
Jaja, var jo verdt et forsøk tenkte jeg.

Den smakte nok en anelse mer poteter enn disse posene med pulver man kan kjøpe. Og ja, den var helt grei å spise. Men jeg  jubler nok ikke innvendig ved tanken på å kjøpe den igjen. Det er og blir posemat. Den hadde nok smakt bedre med enda litt mer smør i (jeg var litt gjerrig), så hvis jeg noen gang lager den igjen, skal jeg huske på det. Og så måtte jeg ha i litt gressløk.

Synes faktisk det var litt mye hassel å lage den. Når jeg tenker etter tok det ikke så lang tid sånn egentlig, men det føltes litt sånn allikevel. 

Tviler veeeeeldig på om denne har kommet for å bli altså.  Hva tror dere folkens?
Men teamet hos Nora skal ha for kreativiteten! 🙂

Selv sier Tine: “Norvegia Fyldig er godt egnet for skiving og riving, og kan brukes til mer enn pålegg. Norvegia Fyldig har gode smelteegenskaper og passer godt i både kalde og varme retter, som f.eks. salater, sauser, tacos, pizza og pai, og ikke minst til ostesmørbrød. Osten fås i bit og som ferdig skivet, tilpasset både de som bor alene og i familiehusstander.”
Oi, oi, oi, høres helt fantastsik ut altså! 😉

Mmmm, deilig fersk og urørt ost

Prøvde den på rundstykket mitt i dag tidlig, og synes den var god. Merket ikke så veeeeldig stor forskjell altså. Men smaken var liksom litt fydeligere i munnen. Kjentes mer som en Goudaost. Ikke bare gulost.
Ga en snei til hver av jentene så de kunne prøve, og eldstefrøkna maulet den rett ned uten å ense at den smakte annerledes. Vesla var litt mer skeptisk og spiste ikke opp sin. Kan hende det ble litt for sterkt for en 2-åring sånn uten noe ved siden av, eller at hun ikke var i ostehumør akkurat da. Skal prøve å gi henne den på ei brødskive ved neste anledning og se på reaksjonen.

Prøvde uten paprika eller annen pynt, for å virkelig kjenne på smaken

Selv er jeg også glad i den varianten som heter  Norvegia Vellagret , så egentlig kunne jeg kanskje bare kjøpt inn den igjen? Er det behov for denne fyldige varianten også? Blir spennende å se om den varer.  Hva tror dere som er ostefans?
I en ostedisk nær deg, he-he. 

  

Tror ikke jeg kjenner mange som ikke liker fetaost. Denne deilige lille grekeren har blitt en godt integrert vare i de norske kjøleskap, og mange salater blir nesten litt nakne uten.
Vi bruker alltid Apetina feta fra Arla. Den på glass i lake. Veldig god den laken altså. Bruker den gjerne som dressing på salater.
Mmmmmmm… gleder meg til sol og sommer…. og grillmat….

Disse urtene fra Provence viser seg å være rosmarin, timian, basilikum, oregano og sommerkrydder. …Øøøhhh, fra den frodige og viltvoksende sommerplanten… ..som har best vekstvilkår i Provence…

Prøvde disse nye terningene i en salat i går, og synes det ble riktig så godt. Det smakte skikkelig provencekrydder, selv om konsistensen på både ost og lake var veldig likt den originale varianten. Ostebitene var kanskje en tanke glattere og lettere å bite igjennom, men det kan bare være tilfeldig på det glasset jeg hadde kjøpt. 

Jeg kjøper gjerne denne varianten igjen. Tenker den passer ekstra godt til sommermat, så hvis ikke før så blir det helt sikkert gjenkjøp i juni. Noen som fikk lyst til å prøve?