Takk for følget! 💗

Hei!

Høsten nærmer seg, og vanligvis ville jeg startet opp igjen med matinnlegg ved disse tider. Men ikke i år. Etter over ti år med blogging på consuming.no er det på tide å si takk for følget.
Jeg har lenge tenkt at blogg er et døende format, og de to siste årene har jeg i hovedsak fortsatt fordi jeg ville holde på i ti år. I mai passerte jeg min magiske grense, og avslutter derfor testing av dagligvarenyheter på denne plattformen nå. 🛒

Det har vært veldig gøy å ha en slik blogg som hobby. Å smake, synse og mene noe om varene som slippes i butikkhyllene, for deretter å kunne dele det med noen som også synes produktnyheter er gøy, har vært fantastisk moro. Tusen hjertelig takk for at dere har tatt dere tid til å lese. Takk for kommentarer og tilbakemeldinger dere har skrevet, og ikke minst takk for at dere har sendt meg tips når dere har funnet noe nytt. 💙

De siste fem årene har jeg vært så heldig å ukentlig få et blogginnlegg på trykk i papirutgaven av Dagligvarehandelen.  Jeg må innrømme at det har vært vanvittig stas.
Naturlig nok avsluttes også dette samarbeidet nå, men jeg er utrolig takknemlig for at de har vurdert innleggene mine gode nok til å komme på trykk, og glad for alt det artige det har ført med seg. Både trafikk inn på siden min, og alt jeg har fått være med på. Alle lanseringene jeg har fått komme på hos Stabburet/senere Orkla, matlaging hos Haugen-Gruppen, og burgermekking hos Nortura. Tre ganger har jeg fått snakke om dagligvarenyheter på radio, jeg har fått en svipp innom TV, og jeg har fått smake nyheter i noen reklamesnutter for Meny. I flere år har jeg også fått sitte i juryen for årets Innovasjonspris og Merkevarepris hos Dagligvareleverandørenes forening (DLF), og det har vært utrolig spennende.
Hjertelig takk til alle som har invitert meg. 🛒

Jeg må sende en hilsen til alle dere flinke, hyggelige mennesker i dagligvarebransjen som har tatt kontakt med meg. Alt fra dere som jobber i butikk som stadig har tipset om kommende nyheter, til dere som jobber i andre ledd som har kommet med ulike henvendelser. Og ikke minst tusen millioner takk til alle som har sendt meg vareprøver disse årene! Det er ikke få ganger jeg har kommet hjem til overraskelser i postkassen eller på døra. Noen ganger etter avtale, noen ganger helt ut av det blå. Jeg har blitt like jublende glad hver gang.🤩 Det er ikke alt jeg har rukket å skrive blogginnlegg om, men jeg har smakt på alt.
Jeg har alltid hatt som policy at ingen får noe «gratisreklame» eller snarvei til positiv vurdering ved å sende meg vareprøver. Jeg har heller aldri publisert innlegg om en nyhet før jeg selv har sett produktet i salg, og visst at det har vært tilgjengelig for alle. Allikevel har det så klart vært gøy å få vareprøver på f.eks kakemix, pastiller eller chips, for å kunne smake før de lanseres i butikk.
En ekstra liten takk må forresten gå til dere som har sendt med reklameeffekter. Jeg skal love at de er i bruk!
Jeg har gått i Grandiosagenser på jobb og i sommer pakket jeg til hyttetur i bagen min med Heinz og Ybarra-logoer. Jeg baker rett som det er med mitt gule Toroforkle på, i veska mi ligger alltid powerbanken som ser ut som en eske Läkerol, og den beste sitteplaten min har et bilde av rosindamen til Sun-Maid. I sommer har vi vært på flere badeturer med gul Freiabag, og oppi der har jeg hatt mitt røde Idun ketchuphåndkle. For å nevne noe.
Igjen, jeg er utrolig takknemlig for alt sammen.🙏🏻

Nå er det ikke slik at jeg gir meg helt. Absolutt ikke. Jeg synes fremdeles det er spennende med nye dagligvarer, og vil fortsette å dele nyheter jeg finner på Instagram. Kanskje kommer det litt synsing og testing der etter hvert også? Brukernavnet mitt er nå @butikknytt
Som vanlig er jeg aktiv i takt med vareslippene gjennom året, og håper dere vil følge meg videre der.

Takk for nå på consuming.no 💙

Hilsen Ingvild

Nytt produktår

Godt nytt år folkens, da er vi igjen ved inngangen til et nytt, friskt produktår. Like spennende som alltid.

Som vanlig er ventetiden uendelig lang frem mot vareslipp i uke 8. Håper virkelig noen gir oss en og annen godbit før det. Vi pleier jo bestandig å få noen prelanseringer, krysser fingrene for at det er tilfelle i år også. Dere må for all del tipse meg som dere pleier dersom dere får nyss om noe.

Denne gangen vet jeg faktisk også allerede om noen av nyhetene som kommer i februar. Jippi!
Gleder meg selvfølgelig til å både se, smake og vurdere.

Hele høsten 2019 forsvant før jeg fikk sukk for meg. Det ble veldig mye jobb og lite blogging. Håper neste halvår blir litt roligere så jeg får skrevet mer regelmessig. Ellers er det for det meste på Instagram jeg er aktiv, det skjer mer der enn her på bloggen. @consumings

Tusen takk for alle tips og hyggelige meldinger i hele fjor. Bare fortsett å sende, jeg blir like glad hver gang. 😀

Boil-in-box fra Hackit

Frivillig, ubetalt reklame

Innimellom synes jeg det er gøy å gjøre små avstikkere fra konseptet mitt og teste litt annet enn spiselige nyheter. Det har jeg også gjort i dag, vi har nemlig prøvd siste medlem av hackit-familien; Boil-in-box.

Dette er en liten beholder som skal gjøre det enkelt å koke ris. Man både tilbereder og serverer risen fra samme skål. Som jeg har skrevet tidligere er jeg allerede stor fan av både Hackit og Tubit fra samme produsent, så jeg var selvfølgelig svært nysgjerrig på deres siste oppfinnelse.

Her i huset spiser vi ris rett som det er, men jeg skal innrømme at jeg de siste årene alltid har brukt boil in bag. Synes det er både raskt og lettvint, og det blir lite gris og klin. Allikevel er det ikke til å komme unna at det blir vanvittig mye unødvendig plastavfall. Man får heller ikke tilpasset porsjonen helt eksakt etter behov, siden men blir låst til mengde ris pr. ferdige pose. Hos oss hvor vi er tre i familien blir det ofte litt knapt med én, men for mye med to. Derfor synets jeg boil-in-box var en spennende liten dings. Fint å kunne koke akkurat så mye man trenger, og det gjør ikke akkurat noe å redusere plastbruken heller.
Altså, man kan jo så klart koke ris rett i kjelen, ikke noe problem det, men jeg er positiv til alt nytt som kan forenkle og kanskje forbedre.

Fremgangsmåten var veldig grei. Man tømmer først oppi ønsker mengde ris. Beholderen har noen små hull langs veggen som angir antall porsjoner.

Her har vi fylt opp til rett over tre hull.

Etter å ha målt opp risen setter man hele skålen oppi en kjele og fyller på vann. Det er noen små hull på motsatt side av beholderen også, disse angir hvor mye vann som trengs. Vannet dekker risen og siver ut i kjelen gjennom alle de små hullene i beholderen, Dermed har man nok til vann til å koke det hele i.

Litt forstyrrende vanndråper på bildet her, men dere ser også målehullene på det nest øverste bildet. 

Når ris og vann er på plass, setter man på lokket og koker antall minutter som angitt på pakken. Jeg brukte jasminris fra Eldorado, og den skulle koke i 17 minutter.

Det småbuldret litt under beholderen da den kokte opp, men jeg synes faktisk den forholdt seg forbausende rolig på bunnen av kjelen under hele kokingen. Vi var egentlig litt fascinerte av hele metoden. Har ikke prøvd noe lignende før.

Når tiden var omme skulle lokket løftes av skålen igjen og legges opp ned på bordet. Som et lite serveringsfat. Etter å ha ristet av overflødig vann plasserte jeg så boksen med ris oppi lokket. Enkelt, forbausende renslig og smart.

Og risen ble bra den. Den virket ganske luftig i beholderen, ikke slik tung og kompakt som ris noen ganger kan bli. God var den også. “Oi, dette smaker jo som ris man får på buffet”, var kommentaren fra yngstejenta. Og det er i betydningen ekstra god ris. Vi er nemlig ikke på buffet så veldig ofte. 🙂

Synes ikke denne var så dum jeg. Porsjonene var kanskje litt rause, men det lærer man seg å tilpasse med erfaring. Det eneste jeg har oppdaget så langt som ikke er helt topp, er at det kan sette seg fast noen små deler av riskorn i de små kokehullene langs sidene. Disse sitter der fortsatt etter at beholderen har tatt runden i oppvaskmaskinen. De er enkle å stikke ut når man først ser dem altså, men greit å være litt obs. Gamle, gjenbrukte deler av riskorn, som har kjørt et program i oppvaskmaskinen er liksom ikke såå digg å spise.

Boil-in-box selges på OBS. I følge nettsiden til Hackit har de dem i tillegg på Tilbords, Kitch’n, homeandkitchen.no og Jernia.

Etter noen gangers bruk er jeg veldig fornøyd og kommer til å fortsette å benytte denne framover.
Praktisk liten sak. 👍🏼

🙂

Proteinbarer Hero, Hunky og Freaky fra Maxim

Frivillig, ubetalt reklame

Antar at de fleste har fått med seg nyhetene Maxim kom med tidligere i høst? De lanserte en ny liten serie proteinbarer med de spenstige og festlige navnene Hunky, Freaky og Hero. Så kult. Designet og uttrykket er helt annerledes enn de vanlige, mørkeblå barene vi er vant til fra Maxim; her er de på Meny.

Jeg så disse for første gang helgen i uke 37, og selv om jeg ikke akkurat spiser proteinbarer regelmessig, ble jeg ganske nysgjerrig. Tror det var totalkombinasjonen av artige navn, nye farger og design, -og selvfølgelig den vanlige nyhetsinteressen. I løpet av høsten har jeg derfor spist meg gjenneom alle tre, i litt ulike situasjoner.

Når jeg spiser barer er jeg ikke så opptatt av om det er en energibar, proteinbar eller generell måltidsbar jeg fortærer. For meg teller hovedsakelig smaksopplevelsen, og om jeg synes den gir nok boost og påfyll fram til neste ordentlige måltid. Antall gram proteiner og mengde kalorier er litt underordnet. Jeg kan like gjerne ta en bar når konsentrasjonen begynner å synke på jobben, som etter en treningsrunde eller når jeg har lyst på en snack. Jeg tenker at det uansett er bedre enn å stappe i seg en vanlig Stratos i tide og utide – selv om det så klart også hadde vært innmari godt.

Den første jeg testet var Freaky Caramel, en bar med sjokolade og karamell. Fresh farge på emballasjen!

Jeg spiste den faktisk etter en joggetur for noen uker siden, og syntes den smakte helt okay. Litt sånn typisk tett, mjuk konsistens inni, med spredte innslag av overraskende flytende karamell. Positivt. Et tynt sjokoladelag strødd med sprø crisp dekket overflaten, og totalinntrykket var absolutt godkjent. Den smakte ikke syntetisk søt, men hadde likevel nok smak til ikke å kjennes kjedelig og pregløs. Bitene med crisp utgjorde en fin kontrast til resten av massen. Heldigvis kjente jeg ikke noe til den litt sære ettersmaken jeg synes noen proteinbarer har, og jeg var fornøyd og tilfreds etter at jeg hadde spist opp. Jeg fikk ikke umiddelbart behov for noe annet godt, slik jeg noen ganger får av typisk “helsegodt” som bare smaker høy.

(Måtte ta den med inn og renskjære litt for å få tatt et OK bilde. Mine tannmerker etter å ha bitt over gjorde det ikke så lett å se hvordan den så ut inni.)

Noen uker senere var det Hunky Peanut som sto for tur.

Akkurat som de andre barene i serien inneholder den 20 gram protein og er ikke tilsatt sukker. Jeg prøvde den i et fysent øyeblikk på jobben.

Siden den het noe med peanøtt både så jeg for meg, og håpet på, en snickerslignende bar. Og det stemte ganske bra. Her var overflaten strødd med peanøtter der hvor Freaky hadde crisp. Hovedmassen var litt lysere enn den hos Freakybaren, men hadde så klart mye av samme konsistens. Det var ingen gigantiske, hele peanøtter, men bitene på overflaten var store nok til å sette tydelig preg på både smak og munnfølelse. Her måtte det tygges. Det var også et lag fersk, flytende karamell inn under sjokoladelaget, og totalsmaken var både søt, fyldig og faktisk innmari god. Tommel opp.

Her om dagen smakte jeg så den siste, Hero Triple Chocolate.

Jeg likte ikke emballasjen på den så godt. Syntes den var veldig brun og litt stusslig sammenlignet med de to andre. Videre innbilte jeg meg at sjokoladen ville være for mørk, og at smaken var sterk og kanskje bitter. Siden de andre to var såpass gode, kunne umulig denne også treffe. Men der tok jeg veldig feil!
For det første var selve baren lekker å se på. Mye mer snasen enn de andre. Nesten som en fristende liten kakegodbit med striper av dekorativ hvit sjokolade på toppen. -Og vi må ikke glemme hva det visuelle betyr for totalinntrykket.

Smaken var en magisk kombinasjon av den mjuke, lyse sjokoladen, litt karamell og noe mørkere småkrisp hist og her. Inntrykket var på en måte både søtt, fullverdig og helhetlig, og virket mer som en god sjokoladesnack enn som en ordinær proteinbar. Tilnærmet fulltreffer fra Maxim. Veldig bra! 🙂

Kan på tampen ta med at jeg ennå husker første gang jeg spiste en “treningsbar”, som jeg kalt det den gangen. Det var i 1998 da vi fikk vareprøver på noe jeg tror het Fitness-Pack på treningssenteret jeg jobbet. Den hadde hvit emballasje med noe rosa og blått på, og selve baren tror jeg hadde en slags bærblanding inn og hvit sjokolade utenpå. Den var ganske liten og sinnsykt god. Mulig den var fra Multipower? Noen som husker den? Kanskje noe lignende kan bli neste tilskudd i denne serien? 💗
Jeg hadde faktisk bijobb som instruktør i sal i nesten 17 år ved siden av studier og jobb da jeg var yngre, (-eller aerobicinstruktør som det het i glansdagene på 90 og 2000-tallet,) så da ble det konsumert en god del barer. Vel, nok om det.

Jeg kommer garantert til å kjøpe disse Maximnyhetene igjen. Både for å spise etter trening, og til å ha i veska som nødproviant når blodsukkeret blir lavt. Moro å bli så positivt overrasket; de forutinntatte forestillingene mine har godt av å bli avkreftet innimellom.

Gjenkjøp: Ja, antagelig alle tre

Consuming på Matkontrollen

Sjøl om jeg synes det ble litt kleint, må jeg si tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger fra dere som fikk med dere at jeg dukket opp i Matkontrollen på TV2 på torsdag. Som flere har påpekt er det jeg sier veldig klippet ja, og jeg snakket egentlig veldig mye mer enn det som ble vist i programmet, men det var uansett artig å få være med.

🙂

Klar for 2019

Hei, og godt nytt produktår!

2019 er i gang og jeg er selvfølgelig spent på hvilke nyheter som skal lanseres og testes i året som kommer. Regner med at det er flere enn meg som gleder seg.
Lanseringsvinduet er ikke før i uke 8, så det blir noen lange uker med venting og leting frem til da. Heldigvis pleier det å dukke opp en og annen prelansering i ukene frem mot slipp, og jeg satser på at dette også er tilfelle i år. Dere må tipse meg som dere pleier om dere ser noe. Send meg mail, DM på Instagram, en snap eller legg igjen kommentar her på bloggen. 👍🏼

Som vanlig synes jeg januar er en brutal blåmåned. Snacksposer og godteskåler er nærmest bannlyst og man starter på ny frisk med obligatoriske forsetter og gode intensjoner. Og for all del. Det er flott å leve sunt, men jeg har liten tro på helomvendinger og ekstreme helseløfter bare fordi man går inn i et nytt år. Så selv om siste del av desember ble i overkant lat og matrik for min del (gulp), har jeg ingen intensjoner om å bare spise gulrøtter de nærmeste ukene. Det var helt okay å spise vanlige knekkebrød til lunsj i dag, men dukker det opp en ny pose snacks må den testes. -Selv om det er måned nummer én for beinharde sunnhetsambisjoner. Alt med måte, tenker nå jeg.

Selv om det er lite nytt i butikkene nå, skal jeg prøve å poste et og annet innlegg de kommende ukene. Det er jo fortsatt produkter fra høstslippet jeg ikke har prøvd, og så krysser jeg fingre for de før omtalte prelanseringene.

Vi høres! 😊

 

Frivillig, ubetalt reklame

I hvert eneste innlegg jeg poster viser jeg frem produkter. På en eller annen måte. Jeg skryter eller slakter, men jeg omtaler og viser fortsatt frem produkter. Derfor kommer jeg fra nå av til å merke hvert eneste blogginnlegg med “frivillig, ubetalt reklame”. Ville bare si i fra.
Det er så mye fokus på bloggere og merking om dagen at jeg tenker det er bedre å være føre var og ekstra forsiktig. -Selv om jeg bare har en bitte liten forbrukerblogg. Noen kan jo oppfatte det jeg viser fram, og evt. skryter av, som reklame, til tross for at det ikke er ment slik.

Jeg har hele tiden vært opptatt av å ha en ikke-komersiell, ren forbrukerprofil. Jeg har aldri tjent ei krone på bloggen min, hverken på innlegg/omtale eller linking. Dette er ikke, eller skal aldri bli, noen reklameblogg. Å lete opp, teste og å synse om nye produkter er en ren hobby for meg. Kanskje en litt sær hobby, men jeg synes det er gøy. Noen liker å heie på fotball, jeg liker å løpe rundt i butikker. 🙈 Dette vet de aller fleste av dere som har fulgt meg lenge, men jeg skriver det igjen i tilfelle jeg har noen nye lesere. Videre har jeg inntrykk av at de fleste av dere som leser denne bloggen er voksne, og forstår forskjell på ren reklame og forbrukertesting, men jeg velger altså allikevel å merke innleggene framover.

Jeg kjøper mye av det jeg tester selv, men får jo også reklame og vareprøver tilsendt. Akkurat som aviser, magasiner og nettsteder får tilsendt produktprøver for redaksjonell omtale. Det er så klart gøy.
Det har allikevel ingen påvirkning på blogginnlegget jeg skriver, eller utfallet på gjenkjøpsspørsmålet, om varen er tilsendt eller selvkjøpt. Det tror jeg dere har skjønt. Det er altså ingen automatikk i at man får god omtale fra meg selv om man sender ei vareprøve i posten. Så lett er det ikke. 🙂

Jeg får jevnlig tilbakemeldinger om at jeg kan være både streng, krass og kritisk. Og ja, det kommer jeg til å fortsette og være. Det betyr ikke at jeg er sinna, for jeg er stor sett blid og fornøyd, men det å gi ærlige og tydelige beskrivelser og vurderinger, både positive og negative, er selve konseptet mitt. Hvis jeg ikke skulle sagt hva jeg mente ville hele grunnlaget for bloggen forsvunnet. Vet heldigvis at mange av dere synes det er helt i orden. 🙏🏼
For ordens skyld kan jeg jo ta med at jeg ikke jobber med noe innen dagligvare til daglig, jeg er kun en helt vanlig forbruker og kunde.

🌸

Siden jeg for en gangs skyld skriver et innlegg som ikke handler om et bestemt produkt, vil jeg benytte anledningen til å si velkommen til nye lesere og følgere. Moro at flere har interesse for matnyheter.  Og tusen takk for kommentarer og alle tips dere sender både på Snap og Instagram. Veldig gøy å se alt dere finner og hva dere tester. Bare fortsett å sende, jeg blir like glad hver gang.

Hilsen Ingvild

 

Instagram: consumings
Snapchat: consuming.no 

 

I gang igjen

Da var det på høy tid å skrive litt igjen, etter en usedvanlig lang og deilig ferie. 🌴
Det var egentlig ikke planlagt å ta så lang pause, men det har fristet lite å sitte inne og skrive i det fantastisk fine været i sommer. ☀ I tillegg har jeg vært veldig i tenkeboksen vedrørende Consumings fremtid de siste månedene, og har vurdert mye frem og tilbake. Tenkte det var greit å komme med en forklaring siden oppholdet ble så langt.
Det tar tid å skrive blogg. Mye tid. Og når man har full jobb og er alenemor på heltid fylles dagene veldig fort opp. Videre har jeg skrevet på denne bloggen i over åtte år og tenkt at kanskje man skal gi seg mens leken er god?

Men interessen for nyheter i butikk er slett ikke borte. Langt i fra. Og da kan man vel ikke slutte? I alle fall ikke helt?
Jeg lar meg fortsatt begeistre når jeg oppdager noe nytt, og synes fremdeles det er gøy å smake, ta bilder og skrive. Det er også fantastisk hyggelig å få tips, forslag og ønsker fra dere om hva jeg bør teste, og selvfølgelig stas når det kommer vareprøver fra sesongens lanseringer. Jeg skulle så veldig gjerne skrevet om alt, men jeg har ikke sjans. Rekker rett og slett ikke.
Allikevel tenker jeg at jeg prøver å blogge en stund til. I første omgang fram til jul, så får jeg se hvordan det går. Om det gir eller tar energi. Så får det heller være at det i superhektiske perioder utover høsten kan bli litt sparsomt med innlegg og at jeg må ta noen pauser. Da vet dere i alle fall om at det kan bli litt slik. Så skal jeg i alle fall prøve å holde aktiviteten litt oppe på Instagram og Snap når jeg ikke rekker å skrive innlegg. 😀

Nå gleder jeg meg til produktslipp i uke 38. Det er fortsatt en stund til, og jeg hadde håpet at en og annen sjokoladenyhet skulle ha dukket opp til nå, men jeg har ikke sett noe. Hmm….
Ja ja, det er bare å fortsette og være på utkikk, og krysse fingrene for at vi snart får noen prelanseringer.
Si i fra om dere finner noe! 👍🍫🍧🥗🥨

Instagram: @consumings

Snapchat: consuming.no