Nye Stratoser

Frivillig, ubetalt reklame

Flere har spurt om jeg har prøvd de nye Stratosene fra Nidar, og ja, det har jeg så klart. Nam!
Jeg var så heldig å få en sniksmak allerede før de kom i butikk og etter det har vi også spist begge platene både hjemme og hos kjente. Nå er de jo godt distribuert i de ulike butikkkjedene også, og tilgjengelig for alle som er nysgjerrige på smaken. Artig med kuflekker på emballasjen forresten.

Da jeg først fikk høre at Stratos skulle komme med nye varianter ble jeg selvfølgelig spent. Den luftige sjokoladen har vært en stor og tydelig merkevare i kategorien i veldig mange år, og ulike utgaver har kommet og gått. Et kjapt søk på Stratos her på bloggen bekrefter det.

Det er imidlertid en detalj som skiller disse to nyheten fra tidligere Stratosutgivelser. Navnene. Av en eller annen grunn har de fått engelske navn. Salty Caramel og Cookies & Cream. Er ikke det litt snålt? Hva er bakgrunnen, tro? Skal det satses internasjonalt, eller hur? If you know, please tell me.

På forhånd var jeg helt sikker på at jeg kom til å like Salty Caramel best. Salt karamellfyll i sjokolade er helt nydelig, og noe salt er alltid en fin og tilfredsstillende kontrast til søt sjokolade.

Og selvfølgelig var denne god. Luftig, fløyelsmjuk og søt, med et fint innslag av karamell i midten av hver rute. Karamellen var egentlig ikke så veldig salt. Den kunne godt ha hatt enda litt mer saltsmak for min del, men den var flytende, silkeglatt og lett kremet. Den bidro fint til å gi hver sjokoladebit et småfyldig, nydelig inntrykk. Jeg syntes den minnet litt om Caramello, og litt om Sweet Moments med salt karamell fra Anthon Berg. Egentlig var den slik jeg hadde forestilt meg at Freias melkesjokolade med Smil som kom for to år siden skulle være.

Jeg pleier alltid å holde på utsiden av papiret/plasten når jeg deler opp sjokoladeplater. Synes absolutt det er mest hygienisk. Jeg gremmes når jeg ser folk som nevjer og tar på hver eneste rute når de deler opp en plate som skal deles med andre. Hvor vanskelig kan det være å raskt brekke opp rutene før man flærrer av papiret? Her var det imidlertid litt vanskelig å dele opp platen i ruter, både utenpå og innenfor emballasjen. Dette fordi de buede toppene over hver rute var litt skjøre. De knustes lett om man ikke traff akkurat på strekene. Så vær litt obs dere. Når man bare er klar over det går det helt fint.

Så var det Cookies & Cream.

Den var jeg litt mer avventende til, men første gang jeg smakte syntes jeg faktisk den var enda bedre enn Salty Caramel. For en positiv overraskelse. Det hadde jeg neimen ikke trodd. Jeg syntes den var helt magisk god.

Denne platen var også oppdelt i boblende, porøse ruter, og inni hver rute var en liten porsjon melkefyll og det man kan kalle litt store kjekssmuler. Akkurat som hos den forrige platen var det litt utfordrende å dele opp i delikate biter, da fyllet var så glatt at jeg liksom skled litt bortover da jeg skulle brekke i sporene. Man må altså ta det litt rolig.

Fyllet gjorde at sjokoladen minnet meg om både Kindersjokolade og disse påskeeggene med melkekrem som spises med skje. Kjeksbitene gjorde at jeg tenkte på sjokolade med Oreofyll. Med andre ord ikke den mest overraskende og innovative kombinasjonen, men det gjorde ikke noe. Inntrykket var delikat, glatt og fyldig uten at det ble kvalmende, siden kjeksbitene ga konsistensen en fin, knasende brytning. Den smakte definitivt søtere enn Salt Caramel, men jeg likte den for det.

Nå kan det virke som om jeg syntes Cookies & Cream var den beste av disse to, men det vil jeg ikke påstå. De er gode på hver sin måte. Preferansen min varierer litt med dagsformen og det avhenger mye av hva jeg har spist i forkant av sjokoladeinnhugget og hva jeg spiser sammen med sjokoladen. Sånn er det vel for de fleste av oss. Akkurat i skrivende stund ligger Salty Caramel på topp.

Og heldigvis er det ingen konkurranse. Begge disse nyhetene var gode og ingen av dem skjemmer ut Stratosnavnet. Salty Caramel finnes forresten også i liten bar, så kanskje det satses ekstra på den smaken?


Jeg håper uansett begge er stayere.

Gjenkjøp: Ja og Ja 

8 thoughts on “Nye Stratoser”

  1. Morsomme nyheter, men ingenting vi ikke har smakt før. Jeg følte det var som å spise smil og kinderegg, bare med en annen konsistens.

    Ang navnene. Jeg tror de engelske navnene er godt innarbeidet i vårt vokabular. Det ser en både på isfronten, men også proteinbarer. Salt karamell og kjeks/krem høres unektelig veldig kjedelig ut. Man velger jo navnet som selger 🙂

    1. Kanskje det hadde vært mulig å være kreativ? Og finne et litt artig, treffende norskt navn? Ikke nødvendigvis direkte oversatt fra de engelske som er valgt.

  2. Reagerer også (negativt) på bruken av engelsk her, men etter hvert har vel det blitt relativt vanlig å bruke det som et «begrep». Diplom-is har jo det f.eks.på sin Wanted-serie. Det vel for å tekkes de unge, som antakelig like gjerne bruker det engelske begrepet. Dessverre. Det er litt mer distanse i ordet, og skal jeg være helt ærlig, så høres kanskje «salty caramel» litt bedre ut enn «salt karamell». Det engelske begrepet er litt mer «svevende», mens «SALT KARAMELL» høres litt hardt ut? Sjokoladen er ganske god, som forventet. Men Caramello er klart å foretrekke hvis jeg først skal ha en slik sjokolade. Stratos synes jeg er best i originalutgaven. Eller med nøtter.

    1. Ja, vanlig Stratos er veldig godt. Men prøv denne med karamell hvis du får sjansen. Den er innmari god. 🙂

  3. Stratos med salt karamell har havnet i handlevogna noen ganger siden den kom ja, den er utrolig god. Har ikke smakt cookies and cream ennå.

    Men jeg smakte den nye kaffegreia til q-meieriet med salt karamell, og den var også veldig god ☺️

  4. Salt karamell var god, men synes den var lik smørbukk platen.
    Kjeks og krem har jeg ikke smakt, kanskje kjøper jeg en til ungene, så kan jeg stjele en bit derfra. Er ikke glad i hverken oreo eller kinderegg, og sånne egg med kremfyll er bare kvalmende.

    Så, til navnet. Jeg er 51, og er sikkert utenfor målgruppen (selv om minstejenta mi bare er seks år 😉
    Men sånn generelt, så pleier min hjerne å forbinde norske nvan med kvalitet, laget i Norge. Mens engelske navn, da tenker jeg mer samlebånd og utland. Selvfølgelig bare tull, men det er nå sånn jeg (u)bevisst tenker.

    Så en sjokolade som heter salt karamell eller kjeks og krem høres for meg mer ekslusivt ut. Jeg får minner om godlukten på Rodeløkka etter Freia på 70 tallet. Merkelig at ikke flere forbinder norske navn med kvalitet, men igjen, det er kanskje alderen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.