Dr Greve Frisk & Silkemyk

Blir bare et kort innlegg her i kveld siden jeg akkurat nå har en rundstykkedeig til heving. Ville bare rekke å nevne denne nye dusjsåpen fra Dr Greve. Frisk & Silkemyk. Antar at den kom i mai?

Jeg har faktisk ikke sett den i butikken, men bestilte den for noen uker siden på Marked.no. Huff, føler nesten det er å banne i kjerka å si at jeg handler mat fra Marked innimellom, jeg som synes det er såå gøy å rusle rundt i butikker og se etter nyheter. Men så var det dette med travle dager, alenemor, hektiske ettermiddager med en zillion avslutninger, og ikke minst bekvemmelighet. Og uansett anskaffelsesmetode, såpen var uprøvd og nå har vi tatt i bruk.

Det står at den er med macadamia- og jojobaolje og at den er dermatologisk testet på tørr hud. Kan jo ikke annet enn å stole på det som er oppgitt, men det viktigste er jo egen opplevelse av både duft og vask. Og jeg syntes den var superdeilig i konsistensen. Ordentlig glatt, tander og behagelig. Og så var duften så feminin. Litt blomsteraktig frisk og ren. Den når ikke helt opp til favoritten, som er den «vanlige» Mild & pleiende dusjgelen til Dr Greve (her), men plasserer seg ikke så langt unna. Så bra! Jeg er som dere allerede vet veldig fast kjøper av Dr Greve-serien, så dette var absolutt en velkommen nyhet.

Jeg synes det er mye vanskeligere å holde styr på alle non food-lanseringene enn mat og digg. Det er ingen nettaviser som presenterer dem, Instagram flommer ikke over av bilder av dem, og det er aldri demoer av dem i butikkene. Skjønner jo at sistnevnte er vanskelig å løse rent praktisk, men følgen blir jo at det er litt vanskeligere å holde seg oppdatert. Litt dumt. Så kom veldig gjerne med non food tips til meg om dere ser noe nytt folkens. Liker å teste det også.

Jeg kan gjerne kjøpe denne såpa igjen jeg. Ikke var den særlig dyr heller. Tommel opp.

Gjenkjøp: Ja

FondCups fra Maggi

Da var det hverdag igjen, og på tide å skrive om noe annet enn snop og snacks. Tenkte derfor kjapt å tipse om disse små beholderne med fond fra Maggi. Eller ferdigblandet buljong eller juksekraft som jeg pleier å kalle det.

Så vidt jeg vet er ikke disse nye, men designet må da være nytt nå? Oppskriften er i alle fall ny står det, og sikkert improved også. Det pleier jo gjerne følge med en oppgradering av selve produktet også når emballasjen endres. Skal ikke påstå at jeg kan sammenligne med den gamle smaken, men det gjør jo ikke noe. Det er først nå jeg har tatt disse i bruk og blitt overbevist. Må også ta med at det bare er de siste årene jeg har blitt obs på at det i det hele tatt finnes noe som heter fond. Har alltid sverget til buljongterninger og bujongpulver, og gjetter at flere sikkert henger igjen litt der bak i 80-åra sammen med meg. Har brukt litt fond fra flaske altså, men sike små porsjonspakninger er unektelig veldig praktisk for en liten husholdning som vår.

Eskene inneholder seks små beholdere, eller kopper direkte oversatt, og hver enhet inneholder 24 gram fond. Ikke så mye, men nok. Her er kjøttvarianten.

Jeg er ingen kløpper på saus, og dermed blir det ofte til at jeg tyr til posevarianter. Det er imidlertid ikke alltid de har verdens mest spenstige smak heller, og da er det helt genialt å kunne piffe opp med en liten ampull med fond.

Her skulle vi faktisk ha biff, og sausen trengte litt mer spenst og særpreg. Rørte inn en liten dose fond, og det luktet faktisk ordentlig kjøttkraft fra væsken. Litt sånn kraftfullt og helhetlig uten å bli for salt, om dere skjønner hva jeg mener.

Tok ikke bilde av det ferdige måltidet, men sausen ble bra den, og bitte litt mørkere enn opprinnelig i fargen.

Og siden jeg nå skriver om disse fond cupsene, tar jeg like godt med en variant til. Nå ganske nylig har jeg nemlig også forsøkt kyllingsmaken. Her er den.

Akkurat som kjøttfonden er det også her seks pakker i esken. Man kan lage buljong, bruke dem i suppe eller som pakningen foreslår; tilsette smak i vannet når man koke pasta. Det gjorde jeg og begge jentene lurte på hva slags ny god pasta dette var. Helt genialt. Og til info pleier de ikke si det når jeg bare har ei skje buljongpulver i vannet.

Det duftet som en slags mild og fristende kyllingsuppe av vannet, men smaken var mye mer diskret. Bare akkurat nok til å gi et fyldigere og mer kyllingaktig middagspreg på pastaen. På en måte mer krydret. Dere vet hva jeg mener? Den der duften og smaken som egentlig bare kan beskrives som «middag».  Middag er digg. 😀

Synes dette var fine smaksforsterkere, og kommer nok til å kjøpe flere pakker når disse er brukt opp. Tenkte også å prøve sorten med grønnsaksgrønnsaksmak etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

 

Labanvalget 2017

I dag har vi testet de to Labanvariantene som stiller til valg. Har dere sett posene? Jeg brukte litt tid på å finne dem, men på Coop Prix inne i Oslo hadde de heldigvis et digert berg like ved inngangen. Jeg liker sånne store kampanjetorg som gir tidsbegrenset variasjon i butikkene. Det skaper liksom litt liv.

Vi kjøpte en pose med de blå, den røde fikk jeg bestilt på Marked.no for noen uker siden (der var den blå allerede utsolgt). Og nå som begge sorter var i hus lå alt til rette for valgduell.

Men hallo. Hva tenker vi egentlig om dette her? Røde og blå seigmenn? Er det grunnet stortingsvalget til høsten? Snakk om polarisering av politikken vår!
Eller er fargene helt tilfeldig valgt? Det tror jeg egentlig ikke, men det er uansett ganske underordnet i denne sammenheng. Vi er jo mest interessert i smakene.

Åpnet de blå først. Seigmennene her så ut til å lide av en særdeles syntetisk blåturkis farge, nesten slik som den blå brusen man fikk kjøpt i Sverige da jeg var liten, men det sto faktisk «100% naturlige farger» på posen. Så da får vi tro på det. Undres hvordan Nidar har fått det til? Uansett festlig med blått godteri, og seigmennene duftet og kjentes akkurat slik de så ut. De er oppgitt å ha smak av tutti frutti, og det hadde de jammen. Vi kjente ordentlig ubestemmelig godterifruktsmak, hvis det er noe som heter det. Begge jentene syntes denne var den beste sorten, og det kan jeg forstå. Det var et typisk barnepreg på dem. Må også nevne fantastisk fersk konsistens.

Så åpnet vi de røde seigmennene, de skulle ha smak av lakris og bringebær. Jeg ba en stille bønn om at de skulle være som de salte rockerne siden lakris var innblandet, men hadde mine tvil side de var røde. Ikke svarte. Hvorfor dukker ikke de salte rockerne opp igjen? Beste Laban noensinne (innlegg her). Disse luktet bringebærgele med noko attåt, og slik var også smaken. Først kjente vi bare bringebær, sånn typisk rød godtesmak, så kom det lille lakrispreget fram og gjorde totalen litt mer interessnt. Jeg syntes de var de beste, smaken her plasserte seg nemlig noen hakk lengre opp på voksenskalaen enn de blå. Og også her var konsistensen mjuk og god. Det er noe eget med ferskt godteri. 😛

Må forresten ta med valgløftene til begge kandidater. Fine de. Og er man enig med begge kan man stemme på begge. Tenk om det var så enkelt i det virkelige liv? Så slapp man ta noe standpunkt. Hadde vært jo vært helt ypperlig for alle som har beslutningsvegring.  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stemme i det hele tatt, men når jeg så at man kunne vinne en eske med sin favoritt, måtte jeg gjøre det allikevel. (Her)

Artig gimmick dette her, og gøy med et slikt valg igjen. Husker for noen år siden var det jo støtt og stadig slike valg. Solovalg, pizzavalg og jeg husker ikke hva, men nå er det en liten stund siden sist.

Både barna og jeg synes vanlige Laban seigmenn smaker bedre enn disse her, så det blir antagelig ikke gjenkjøp. Men moro å ha smakt. Ønsker begge kandidater lykke til, ser at særlig han røde trenger det.

Gjenkjøp: Kanskje

Sommergull Skinke fra Maarud

Dere som har lest bloggen noen år vet at jeg er innmari glad i potetgull. Nyheter fra snacksprodusentene fremkaller alltid glede og begeistring, og jeg prøve å smake så mange av variantene som kommer som mulig. I går fant jeg endelig den mye omtalte posen med Sommergull Skinke fra Maarud på Mega, og måtte selvfølgelig kjøpe.

Synes det er artig at vi også her i Norge begynner å få diverse kreative smaker på potetgullet. I utlandet har de jo hatt alskens fantasifulle sorter i årevis. Skeptikerne i meg tenker imidlertid at det skal mye til å få noe sånt til å funke. Men greit nok, skinke er vel ikke den mest vågale smakstilsetningen å velge. Ikke noe mer snodig det enn biff. Og biffpotetgull har vi jo spist i mange år.

Jeg synes posen var fin. Har ofte tenkt at det er få som tør å velge rosa emballasje på produktene sine, så dette var friskt og fint i snackshylla. Pluss for det.

Jeg åpnet posen og luktet forsiktig.

Hmm, noe spesielt ja. Og uvant. Det luktet skinke. Ikke så mye, men nok til at jeg fikk litt følelsen av å ha vandret inn i en italiensk slakterforretning. Sjøl om jeg sto på kjøkkenet hjemme hos Mamma og Pappa.

Selve smaken av skinke var svakere, men jeg kjente den absolutt kjente. I tillegg kjente jeg en slags blanding av løk, grillkrydder og så klart salt. Ingen av smakene var særlig sterke eller kraftige, men allikevel ble potetgullet litt for særegent for meg. Litt for syntetisk, og etter hvert tok jeg meg selv i å forsøke å drukne smaken i dipp. Da er det noe som ikke stemmer helt. Pappa mente smaken var frisk og minnet og bacon, mens Mamma var ganske nøytral. Eldstejenta som bare tok et flak i forbifarten sa det smakte skinke. Spot on der altså.

Må ta med at konsistensen var mer knasende og sprø enn jeg hadde forestilt meg, og flakene noe tynnere enn antatt.

Selv om jeg er en svoren Maarudfan blir det ikke gjenkjøp av Sommergull med Skinke.
Fyller heller potetgullkvoten med andre smaksvarianter i månedene som kommer, det er jo så mye annet godt å velge i.

Gjenkjøp: Nei

 

Ikke gi deg

Så artig emballasjevri på New Energy. Det sto et stort stativ med disse i butikken og man kunne til og med få med en gaveeske for å gi en New Energy til en venn. Så kult!

Jeg kjøpte ikke, så jeg får heller håpe at noen plutselig gir en slik til meg.
😀