Da ble det noen dager vinterferie i fjellheimen, -typisk at den ferien alltid faller samtidig med produktslipp, men nå er vi tilbake i lavlandet igjen. Og siden det er helg, passer det fint med en potetgullpost. Forrige fredag testet jeg nemlig den spenstige nyheten Potetgull Cheddar & Chipole fra Maarud. For en spennende smakskombinasjon!
Det første jeg tenkte da jeg så posen, var at dette var en litt dristig smak å gå for. Vågalt gjort av Maarud. Skjønt, kanskje jeg burde sett den komme? Oppdaget nemlig tilsvarende smak fra Estrella i Sverige noen uker før jeg fikk nyss om Maarud sin. Det er dog ingen automatikk i at det som slippes i Sverige også slippes her til lands. Har definitivt ikke inntrykk av at vi har samme potetgullpreferanser som svenskene. Men for all del, helt okay at det samkjøres. Og så blir det selvfølgelig spennende å se om vi nordmenn er klare for den litt ulmende chipotlesmaken på potetgullet vårt, eller om det er for tidlig.
Jeg hadde tre venninner på besøk da vi testet. En av dem mente det luktet som dempet dyrefor da jeg åpnet posen, -huffda, jeg kan ikke si jeg var helt enig. Syntes heller det luktet litt tørt og grillkrydderaktig og hele duften var liksom omsluttet av en moderat/mild ostekappe. Men egentlig var det ikke så mye inntrykk å hente fra selve duften. Så da fikk vi heller spise litt.
Smaken på dette potetgullet var litt udefinerbar til å begynne med. Ikke at det smakte lite, men jeg måtte ta noen flak før jeg klarte å bestemme meg for hva jeg kjente. Ikke så ofte det skjer.
Først var cheddaren representert. Inntrykket var mildt og fyldig, og så forsvant ostedelen av smaken igjen. Chipotlekrydderet var nemlig det som dominerte, og absolutt det som ga hovedsmak til potetgullet. Tenker det enklest kan beskrives som litt avansert grillkrydder. Litt røkt barbeque. Flakene var først litt syrlige i munnen, særlig om man tok flere i ett jafs, så kjentes en litt mer kraftfull smak. Den ga en tendens til prikking i ganen og på leppa, og frisket nesten opp litt i halsen. Chipotle er jo tørket, røkt chili, så det ville nesten være rart om ikke smaken slo bitte litt fra seg. Men det var ikke sterkt altså. Syntes totalen minnet litt om sommer og vi var enige om at flakene var best uten dipp.
Når jeg først ble vant til smaken syntes jeg dette potetgullet var ganske godt. Over middels. Flakene gikk unna de, og vi klarte fint å tømme posen. Det blir nok ingen ny storfavoritt her i huset, det må jeg være ærlig og si, men det var definitivt duganes. Tror forresten det kunne vært like godt uten cheddaren også, men spørs om smaken da hadde blitt litt sterk? At cheddaren runder av inntrykket, selv om den ikke gir fra seg så mye egen smak. Ser uansett ikke bort i fra gjenkjøp fram mot sommeren, og er litt spent på om denne posen varer. Jeg er ikke helt sikker.
Gjenkjøp: Ja, tror det