Mye av det jeg oppdager i butikken, men ikke tenker å blogge om, legger jeg ofte bare ut på Snap. Det er så raskt og lettvint. Men jeg vet jo at mange som leser bloggen ikke har Snapchat, så derfor må jeg bare kjapt vise et bilde her også. Vi oppdaget nemlig en julevariant av Dumle på lørdag. Xmas edition taste of gingerbread. Har dere sett?

Det ble ikke til at vi kjøpte så jeg lurer på om noen av dere har smakt? Smaker det pepperkaker eller mer sånn utenlandsk pepperkake som egentlig smaker mer som ingefærnøtter? Bør jeg teste? (Er jo ikke så innmari glad i Dumle i utgangspunktet, men det er barna mine.) Gi meg i så fall gjerne et hint. 🙂 🎄

Popcorntid igjen folkens.👏🏻😀 For ikke bare kom det mange ulike popcornvarianter i pose til slippet i høst, Maarud kom også med noen nye varianter for selvpopping i mikro’n. Spennende. Og dette her, det er en søt variant. Tre poser mikropopcorn i en fin rosa eske. Det fargevalget kan umulig være tilfeldig. Fikk assosiasjoner til candy floss med en gang.

Dere kjenner fremgangsmåten her; men legger en posen i ovnen, følger nøye med på tiden, og tar den ut når det er 2-3 sekunder mellom hvert pop. Bare å iverksette. Og selv om jeg syntes jeg var veldig nøye med å passe tiden her, ble nok posen liggende bitte litt for lenge inne i ovnen. Det luktet nemlig en anelse brent da jeg nappet den ut. Veldig dumt. Underveis i poppingen luktet det nemlig nesten litt tivoli.  🎈

Så smakte vi, og selv om jeg har fått flere tips fra dere om at dette er en super variant, og vet at mange har fått den som favoritt, traff den ikke meg. Det søte, sukkeraktige innslaget harmonerte liksom ikke helt med den tradisjonelle popcornsmaken. Det ble litt som sukkerspinn og popcorn i munnen på en gang. Og det er to smaker jeg foretrekker hver for seg. Når popcornet ble litt kaldere syntes jeg det var bedre, da kjentes det litt mindre søtt, men det kommer fortsatt aldri til å bli noen favoritt. Er nok litt for fastlåst i at popcorn skal være salt. Konsistensen var forresten veldig knasende, antagelig fordi det er noe søtt belegg som hardner utenpå hvert popcorn.

Jaja, da har vi prøvd den også, og enn så lenge holder jeg meg nok til den tradisjonelle sorten. Men jeg applauderer uansett at vi får flere varianter å velge blant. Mangfold i popcornreolen er bra.

Gjenkjøp: Nei

Siden vi er over halvveis i november allerede er det på høy tid å få adventskalenderen i hus. Og i år som i fjor har det blitt et eksemplar fra Haribo på meg. Mmm, gleder meg. Candy fra Haribo er alltid digg.

I fjor var det litt snop og litt leker bak lukene, men i år skal det være bare godteri i kalenderen. Dette etter diverse tilbakemeldinger fra forbrukerne.

Selv om jeg i utgangspunktet syntes det var greit å bryte opp godtespisingen med en liten ting nå og da i fjor, er det veldig positivt når produsenten tar hensyn til kva konsumentene ønsker. Så da er det altså 40% mer godteri i år.  – Skal vel klare å få ned det også jeg altså. 🙂

På baksiden er det bilde av hva kalenderen inneholder. Som i fjor er jeg litt todelt i hva jeg synes om det. Skjønner på en måte at det må opplyses slik at man vet hva barna evt. får og spiser, samtidig fjernes noe av mystikken, magien og forventningene til hva som skjuler seg bak hver luke. Jeg legger ikke ut bilde av baksiden her nå, skal heller legge ut åpning av noen av lukene på Snapchat når vi kommer til desember. 🎅🏻🎄🎁🎍

(Brukernavn på snap: consuming.no)

Kom på at jeg ikke har testet noen av nyhetene Fjordland kom med i høst. Egentlig ikke så rart, jeg spiser ikke så ofte ferdigmat. Men når jeg oppdaget denne lille julepakken med oppgradert risengrynsgrøt, da kunne jeg ikke la være å kjøpe.

I følge emballasjen er dette en kremet risengrynsgrøt med vaniljesmak laget med både melk og fløte.
Det hørtes jo feiende flott ut til å være en risengrynsgrøt. Og unektelig fristende.

Som de fleste andre rettene fra Fjordland kan grøten varmes i mikro’n eller i kjele. Jeg varmet den i kjele siden mikrobølgeovnen jeg hadde har tatt kvelden. Liker uansett kjelevarmet mat bedre enn bedre enn mikrovarmet, synes temperaturen holder seg bedre.

Etter 6-8 minutter var grøten ferdig, og vi var klare for testing.
Allerede fra første skje var det lett å kjenne at grøten var noe mer luksuriøs enn annen ferdigkjøpt risengrynsgrøt. Er fristet til å betegne den som en dessertgrøt mer enn en middagsgrøt. Den smakte søt vanilje, og konsistensen var fyldig. Egentlig minnet den om vaniljepuddingen jeg spiste da jeg var liten. Det var liksom noe fløyelsaktig over den selv om den selvfølgelig var kornete som alle andre risengrynsgrøter. Jentene mine syntes det var supergodt, og det kan jeg forstå siden smaken var så søt. Jeg syntes også den var god, men liker nok ordinær risengrynsgrøt bedre. Dette ble litt mektig.

Det er egentlig bare en porsjon i skålen, så det ble ikke så mye grøt til hver. Men det holdt i alle fall til en liten smak. Er usikker på gjenkjøp, men det kan faktisk hende det blir ei skål eller to til jentene mine.
Vi får se. 🎅🏻

Gjenkjøp: Kan hende

Det begynner å bli en stund siden jeg sist skrev om syltetøy her på bloggen, så da var det på tide med en post igjen. Nå har jeg nemlig vært så heldig å få smake på økologisk syltetøy fra Eligo. Dette er en type syltetøy som har vært tilgjengelig for storhusholdning siden 2011, og nå er det blitt tilgjengelig på glass for oss forbrukere via kolonihagen.no. Og antagelig blir det snart å finne i butikkhyllene også. I følge Eligo inneholder syltetøyet så mye som 85% frukt og bær, og det er ikke søtet med noe slags kunstige stoffer. Altså ikke noe isomalt, sukralose, aspartam og hva det nå heter alt sammen. Det er kun brukt søtning fra frukten og agavenektar. Hørtes jo veldig lovende ut.

Syltetøyet finnes i flere forskjellige smaker, og vi har nå smakt jordbær og bringebær.

Først ut var bringebærvarianten. Det luktet friskt og så ut som en hvilken som helst annen type syltetøy. Både farge og konsistens minnet meg om det vi laget hjemme da jeg var liten. Koselig.

Det var lett å se at det var mye bær her, og konsistensen var fyldig og fin. Ikke rennende. Og syltetøyet smakte godt det. Friskt og ganske syrlig, uten at jeg vil ikke kalle det surt. Langt i fra. Nå har vi jo de siste årene gradvis blitt vant til at det ikke er riktig så mye sukker og søtsmak i diverse produkter lengre, en fin trend det, så jeg tenkte ikke nevneverdig over at det manglet søtstoff her. Smaken var mer enn søt nok for meg og minstemor. Hun ble superbegeistret og spiste syltetøyet på alle pannekakene sine.

Jordbærvarianten så også litt ut som mammas hjemmelagede, og det var også her tydelig at det var mye bær. Da jeg tittet nedi glasset syntes jeg nyansen var noe gråere enn jeg hadde forestilt meg, men når man fikk det opp på brødskiva var fargen klar og fin. Og om det er litt grått som et resultat av mangel på tilsetningsstoffer så lever vi vel greit med det, sant?  Smaken her var også god, behagelig og “vanlig”. Friskt og fruktig. Det var ikke sært, smakløst eller kjedelig selv om det er økologisk og ikke er tilsatt sukker. Altså ingen grunn til å være skeptisk. Så bra. Syntes faktisk dette kjentes søtere enn bringebærsyltetøyet, men alle her i huset likte det med bringebær best. Er vel smak og behag.

Etiketten på jordbærsyltetøyet kunne hatt litt bedre illustrasjon syntes jeg. Den ene datteren min lurte først på om det var chilisyltetøy jeg satte fram, og var ikke veldig overbevist om at bildet skulle forestille et jordbær. Jaja, bare en liten detalj. Etikettene har forresten en liten “Ærlig talt”-tekst til oss forbrukere med en kjapp oppsummering av info. Veldig greit. Se her:

Må si at dette var en positiv opplevelse, og jeg synes det blir spennende å hvilken mottagelse disse glassene får når de etter hvert kan kjøpes direkte i butikk. Ikke bare på nett. Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til produkter som påberoper seg å være så økologisk, er redd det skal påvirke smaksopplevelsen, men her var det ingen grunn til bekymring. Tommel opp. Det finnes også en variant med Jordbær & Rabarbra på nettsiden til kolonihagen, den får vi prøve neste gang.

Gjenkjøp: Gjerne det

På lørdag var vi publikum under MGP jr. i Oslo Spektrum. Veldig stas å være tilskuer på et slikt arrangement, og da hører det selvfølgelig også med å spise litt digg. Og siden jeg visste at prisen på det som selges av munngodt i Spektrum er helt hårreisende, valgte vi å heller kjøpe med godis på forhånd. Planen var å plukke litt smågodt, men hva gjør man når smågodtet der man tenker å handle er så inntørka og hardt at man frykter knekte tenner om man biter i det? Jo, man går et annet sted og kjøper noe hygenisk innpakket i en tett pose i stedet. 😀

Og siden jeg blant annet hadde tenkt å kjøpe slike små rosa, lysegule og lysegrønne sure frosker, men av overnevnte årsak ikke fikk plukket det fra et smågodtstativ, ble det et alternativ jeg faktisk ikke hadde spist før. Har sett disse posene med S-merke på her og der en stund, men liksom ikke helt kommet meg til å prøve noe av det før. Men på lørdag smakte vi altså Surt Skum, noen lette mjuke skumputer med syrlig kandering på utsiden. De er fra Candy People, og de hadde jo massevis av produkter på nettsiden sin. Alltid moro å bli oppmerksom på produsenter og distributører man ikke kjenner til.

Og disse var helt supre de. Jeg kjente god fruktsmak, og synes forskjellen på de ulike fargene var tydeligere enn på de små froskene jeg egentlig hadde tenkt å kjøpe. Graden av syrlighet var også helt passe. Det kjentes absolutt surt nok til å havne i kategorien surt godteri, jeg måtte rynke brynene litt, men det var ikke så voldsomt at det gjorde vondt bak i munnen eller inni kjevene når man ler.

Konsistensen var også mjuk og fin, passe seig, og jeg trengte ikke frykte for å knekke tennene. Høh
Synes det var grei størrelse på posen også, liker at det ikke er for voldsomme porsjoner. Den her inneholdt 70 gram, og med tanke på at hver enhet er såpass lett var det mer enn nok.

Må beklage at bildene ble litt mørke her, men som dere vet er jeg opptatt av å teste produkter i autentiske situasjoner, og i Spektrum var det ganske dunkel belysning.

Disse kan jeg absolutt kjøpe igjen, og må nok etter hvert prøve flere av produktene fra Candy People.

Gjenkjøp: Gjerne det

Dere leste kanskje innlegget mitt om de fantastiske Sweet Moments Soft Caramel fra Anthon Berg for to uker siden? (Kan leses her) De var jo knallgode, og som nevnt måtte jeg selvfølgelig også forsøke varianten med smak av peppermynte; Sweet Moments Soft Mint.

I likhet med karamellsjokoladene er dette små konfektbiter delikat plassert i en elegant liten emballasjerull, og pakningen inneholder 13 enheter. Forresten lekker turkis nyanse på det skinnende lille feltet der det står ‘soft mint’. Det kommer ikke så godt fram på bildet, men det var så friskt og blankt. Tenk om hele røret hadde hatt den looken? Hvor fantastisk hadde ikke det vært? Eller hadde det blitt litt i overkant glorete? Jeg er veldig begeistret for alt som glitrer og skinner, men skjønner at man innimellom må begrense seg. Viktig å ikke passere den glansede grensen mellom classy og harry.

Disse små fristelsene består av et mørkt sjokoladeskall og fyll med smak av peppermynte og bourbon vanilla. Jeg syntes minten var overraskende søt samtidig som den var frisk, og den kjentes nesten litt sart og tander i munnen. Hadde trodd den skulle være noe kvassere, men den var bare god og behagelig. Og den passet veldig fint til den mørke sjokoladen. Konsistensen på fyllet var nydelig kremet, helt på grensen til rennende, og jeg syntes tykkelsen på sjokoladen og mengden fyll var fint balansert. Nam.

Må absolutt si smaken her var fortreffelig, samtidig har nok varianten med mint litt flere verdige konkurrenter enn det karamellvarianten har. Kombinasjonen mørk sjokolade og peppermynte er en klassiker og produktet blir dermed ikke så unikt. Men igjen, det smakte ordentlig godt. En av jentene mine mente det kjentes veldig likt de peppermyntekonfektene vi lager selv til jul hvert år, og jeg kan være litt enig i det.

Fra gammelt av forbinder jeg Anthon Berg med veldig voksen sjokolade. Utelukkende sterk konfekt med likørfyll eller andre smaker alt for intense for min gane. Men det jo ikke sånn lengre. Det har kanskje aldri vært så ensidig? Eller skyldes denne nye oppfatningen bare at jeg for lengst har passert 40? Og at smaken min har forandret seg? Gulp, vil liksom ikke tro det helt heller. Barna mine ble jo også veldig begeistret for både disse mintsjokoladene og de med karamellfyll, så smakene er da virkelig relativt snille og milde? Velger å tenke at Anthon Berg har mer allsidige produkter enn de som er representert i mine gamle forestillinger og sier definitivt ja til gjenkjøp av Sweet Moments Soft Mint.

Gjenkjøp: Ja

Siden jeg var rimelig negativ til det forrige mønsteret Lambi kom med, de der triste grå rutene (her), var det nesten en lettelse at årets julemønster var noen hyggelige små nisser. Fant pakken på Meny og måtte så klart kjøpe. Her er den.

Hyggelig at lille lam har fått på seg nisselue.

Fint at trykket er den veien, slik at nissene kommer riktig når rullen henger på veggholderen.

Skulle fortsatt ønske designerne hos Lambi ville bruke litt klarere og friskere farger, så ville hele inntrykket blitt gladere, men i det store og hele synes jeg dette mønsteret var ganske koselig. Hyggelig å ha på badet gjennom jula. Så får jeg fortsette å ønske meg trykk av røde julehjerter og klar grønn granbar til neste år.

Her er noen tidligere juledesign; 2015, 2014 (det var den ei dame fra Horten kalte blasfemisk), 2013, 2011 og 2010. Nesten komisk at jeg har skrevet så mye om juledopapir.

Gjenkjøp: Ja