Må bare kjapt lage en liten post om denne fine potetgullposen til Maarud. De feirer jo 80-års bursdag i disse tider, og jeg er åpenbart ikke den eneste som synes det er stas at de har funnet frem sitt gamle design. Som jeg viste i innlegget om høstnyheter var det nesten ingen poser igjen i butikkhylla da jeg handlet.

Dette er faktisk det samme designet som den første Potetgullposen som ble laget tilbake i 1936 hadde. Maarud har heldigvis forbedret papirkvaliteten, men utseende skal være tilnærmet likt. Og det kommer bare i en limited edition, så det gjelder å være på hugget hvis man vil få tak i en. Ser at Maarud faktisk har bilde av potetgull i en eske med slik design på nettsiden sin også (her). Ååå, skulle ønske noen lanserte potetgull i eske eller en liten boks. Så moro det hadde vært.

På baksiden her kan man lese litt gammel potetgullhistorie.

Potetgullet oppi posen er sånn, sprøtt og knasende med fin gul farge. Det så nesten litt gullaktig ut. Jeg syntes det minnet om det Gaardsgullet med havsalt i blå pose som var i salg for stund siden, og Original Chips med havsalt som fortsatt er i salg. Tror ikke dere tenger noe ytterligere beskrivelse.

Moro når slike gamle, retro design hentes fram igjen, og man skal absolutt ikke kimse av emballasjens betydning for salget. Det var helt tydelig. Jeg kjøper gjerne en pose til av disse om jeg finner, for potetgullet var ordentlig godt.😋

Gjenkjøp: Ja – hvis jeg får tak i

Vi spiser ikke så mye asiatisk mat her i huset. Vet ikke helt grunnen, det har bare blitt sånn. Det er vel slik hos de fleste, vi er vanedyr og har noen utvalgte middager og matretter som lages om og om igjen. Litt kjedelig, jeg vet, men like fullt fakta. Innimellom får man midlertid ideer og inspirasjon til å prøve noe annet. -Selvfølgelig når det kommer nyheter i butikk, men også hvis man f.eks har vært på besøk hos noen og blitt servert noe godt. Og siden vi nylig ble servert nudelsuppe hos noen venner, – og det i tillegg har kommet en nudelnyhet fra Santa Maria, fant vi ut at vi måtte lage det til middag. Dette er nudlene vi brukte; Ramen Noodles.

Ramen er jo navnet på en japansk suppe med nudler, og det finnes sikket mange autentiske oppskrifter man kan bruke. Det sto en på baksiden av pakken her også. Vi lagde vår egen variant, med grønnsaker vi liker. Og buljong så klart. Leste på nettsiden til Santa Maria at disse nudlene skulle passe perfekt i en slik suppe, og beholde både fasthet og smak. Spennende.

Forresten veldig greit at det er fire blokker med nudler i disse pakkene. Det er det jo i de andre nudelpakkene til Santa Maria også. Passer fint til familiebruk. Disse nudlene er hvetebaserte og lut-tørkebehandlet, og da altså ikke fritert. Dermed skal de ha mye mindre fett, faktisk bare 1,7%, i forhold til friterte nudler som kan inneholde opp mot 17%. Der lærte jeg noe nytt.

Nudler blir heldigvis klare på et blunk, og her har vi to blokker som er kan blandes inn i grønnsakssuppa.

Det som egentlig tar tid nå man skal lage ei slik suppe er å kutte opp alle grønnsakene. Men ferdig ble vi, og godt smakte det. Suppen gikk unna. Nå må jeg innrømme at jeg ikke kjenner så stor forskjell på de ulike nudeltypene, med mindre det f.eks er glassnudler, men disse var gode de, tynne og fine og greit med tyggemotstand. Ingen klager fra oss.

Tenker vi helt sikkert kan kjøpe disse igjen neste gang vi får lyst på noe med nudler i. Og så blir det som vanlig spennende om det er marked for dem i jungelen av alle andre nudler som finnes.

Gjenkjøp: Gjerne det

Jeg må bare si det. Disse Chewy Pops Kick fra Cloetta var overraskende gode! Etter at jeg la dem ut både på Snap for to uker siden og Instagram forrige lørdag, har jeg fått veldig mage spørsmål om hvor de kan kjøpes, og til dere som fortsatt lurer kan jeg fortelle at de i hvertfall har dem på Coop.

Det var faktisk ganske overraskende å åpne posen første gang. Jeg hadde nemlig ikke ventet at enhetene skulle være så dekorative. Jeg liker snop som gjør seg i ei skål. Vi spiser jo med øynene også, sant? Her kommer virkelig termen eye candy tl sin rett. 😍

Hvis jeg skal beskrive smak og konsistens, så er dette rett og slett Polly og Kick united. De aller fleste har vel kjøpt en pose med Polly i Sverige, (eller her hjemme) og vet at de består av et litt tett, seigt skum, dekket med lett sjokolade. I posen her finnes det slike, altså varianten med melkesjokolade, ikke den mørke sjokoladen, og i tillegg er det en del rosa og svarte kuler. Og laget som er utenpå dem, altså det svarte og det rosa, smaker Kick. Helt sant! Salt lakris og bringebærvarianten. Og de var kjempegode. Helt enige med dere som skrev på Instagram at jeg måtte glede meg. Nam nam. Til nå har vi faktisk spist tre poser her i huset. Uææææ.

Ikke noe å lure på, disse blir det gjenkjøp av mange ganger. Har forresten sett at det fines en annen variant av disse også, med smak av Ahlgrens bilar, men jeg har aldri kommet så langt at jeg har smakt. Tror jeg må kjøpe den en gang når jeg har smakt meg igjennom det som er nytt på snopefronten nå. Får ta det etter hvert.

Enn så lenge koser jeg meg med disse her, og som dere skjønner har det allerede blitt gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja