Etter den voldsomme eksponeringen av Diplom-Is sin nye Wanted-serie den siste tiden kunne jeg ikke bare la være å kjøpe en boks. Selv om den hadde blodpris. Valgte den som heter Wanted Douglas “Coookie Dough” Vanilla, en fløteis med kjekssmak, tilsatt kakedeigbiter og sjokoladeflak. Her er den:

Wanted-serien består av seks ulike isbøtter med heller utradisjonelle smakskombinasjoner. Måtte smile litt av Diplom-Is sin beskrivelse av The ShamelessSix på nettsiden sin (her). Artig ide, selv om jeg personlig verken likte det røffe designet på boksene eller hele konseptet rundt. Men all ære til Diplom-Is for at de tør satse og tenker i nye baner.

Jeg er i utgangspunktet ikke en is-person. Koser meg heller gjerne med noe leskende å drikke på varme dager, men i dag passet det faktisk med litt jordbær og is i sola. Gledet meg til å smake etter å ha hatt boksen i fryser’n over ei uke.

Har fått med meg at mange er helt over seg over hvor god denne isen er. Det er ikke måte på hvor verdt den er pengene eller hvor mange bokser noen klarer å spise. Dem om det, jeg lot meg nemlig ikke imponere. Har smakt masse annen is som er mye bedre! Synes den smakte heller gjennomsnittlig. Ikke noe galt, bevares, men tenkte umiddelbart at her spiste jeg noe som var vel oppskrytt.

Konsistensen var fløyelsmjuk og glatt, ikke noe å si på den. Flakene av sjokolade var passe store og knaste fint mellom tennene. Bitene av kakedeig var ganske store og litt grå. Greie på smak de også, men kanskje litt for smøraktige? Nesten litt småsalte. Jeg følte uansett ingen trang til å juble etter hver munnfull, og fikk ikke umiddelbart lyst på en porsjon til da jeg hadde spist opp. Men kanskje jeg bare var litt uheldig med smaken jeg valgte? Kanskje ikke kjekssmak er det beste på is? Kan det være et noen av de andre variantene er bedre? Tips meg gjerne, så får jeg se om jeg bruke en ny 70-lapp på en boks til.

Jeg tror faktisk ikke dette er et konsept som varer. Vet ikke om det er ment å være en limited serie eller om de satser på fast plass i frysedisken, men når nyhetens interesse dabber av tror jeg variant etter variant forsvinner. Eller er jeg helt på villspor nå?

Gjenkjøp: Nei

Følg meg gjerne på Instagram: @consumings 
–eller på Snap: consuming.no 

Vet ikke om det er andre som legger merke til sånt, men den siste måneden har jeg latt meg sjarmere av de hyggelige tannkremtubene til Solidox. Har dere sett dem?

Jeg kjøpte en for ganske lenge siden på Kiwi i Lier, og trodde først det var en rest av noe som sto igjen fra en eller annen kampanje siden jeg ikke hadde sett tubene noe annet sted. Undret meg litt over at jeg ikke hadde fått dem med meg hvis de var på vei ut, men konkluderte med at jeg sikkert hadde vært litt uoppmerksom. Men nå ser jeg at de har dukket opp ganske mange andre steder også. Og jeg har faktisk kjøpt inn vår tube nummer to. Tannkremen er helt vanlig hvit med minstsmak, ikke noe hokuspokus, men det skal ikke mer til enn en litt glad tannkremtube for å begeistre meg. Fint med hverdagsgleder. 🙂

Kjøper gjerne flere slike tuber hvis de fortsatt er å oppdrive neste gang vi skal ha tannkrem.

Gjenkjøp: Ja

Her om dagen lot jeg meg friste av et stort display fra Malaco på Kiwi. Og ja, jeg vil gjerne feire sommeren med dere. Kjøpte en av de nye posene deres med Fruktsalat. Artig navnevalg, men litt synd at posen ikke hadde norsk oversettelse.

Likte den gule fargen på posen. Sommerlig og glad.

Oppi her finner man en blanding av ulike typer gelegodt. Det er biter både med og uten kandering, og de er som navnet tilsier utformet som ulike frukter. Det var egentlig ganske varierte smaker. Vi kjente både appelsin, vannmelon og fersken, noe vi trodde var pære, men som vi leste på nettsiden var ananas, kiwi som vi trodde var drue og kirsebær som smakte parfyme. Hvorfor er det forresten alltid så mange biter med kirsebærsmak i alle slags godteposer? Kjipt for oss som liker akkurat den smaken minst.
Miksen var i alle fall godt satt sammen, og det er sikkert litt tilfeldig hvor mange biter man får av hver sort.

Konsistensen her var mjuk og god, og mange biter kjentes ut som vanlig Godt & Blandat under det sure strøet. Ferskt snop er jo alltid godt og jeg må si det var artig med litt uvanlige, mer eksotiske smaker. Den der appelsinbiten var forresten veldig god, men den var det selvfølgelig bare en eneste bit av i posen vår. Skikkelig uflaks. Til gjengjeld var det voldsomt stor overvekt av sure vannmeloner og nevnte sure kirsebær, og de ligger fortsatt igjen her. En smule ergerlig.
Jeg skjønner at man ikke kan sitte og fintelle for hånd hvor mange biter av hver sort som skal oppi posene, men det hadde faktisk vært fint om fordelingen var litt jevnere. Nå ble det faktisk sånn at jeg er usikker på gjenkjøp. Og det er ikke fordi det ikke smakte godt, men fordi det var så innmari mange av de bitene vi syntes var kjipest. Og jeg har jo ingen garanti for at blandingsforhldet er bedre i neste pose jeg kjøper. Så da blir det ganske dyrt for de gode bitene. Hmm. Må tenker litt på den der altså.

Oppsummert var dette en fin nyhet. Likte posen, likte navnet og likte mange av bitene. Og siden det er en limited edition tror jeg at jeg heller mot gjenkjøp.

Gjenkjøp: Usikker

Selvfølgelig måtte jeg smake Grandiosa Fullgod. Som dagligvareblogger med en viss respekt for bransjen kan man ikke bare la en grandiosanyhet forbigå i stillhet. Det hadde vel nesten vært en fornærmelse mot et av våre mest kjente og kjære merkenavn. 😊🍕

Regner med at mange allerede har smakt denne nå, og vet at det skal være et litt sunnere Grandiosa-alternativ. Frossenpizza er vel uansett ikke ansett som en ordentlig middag, men med denne her kommer man kanskje noen hakk nærmere? Og sitter igjen med bittelitt bedre samvittighet? Eller ikke?

Grandiosa Fullgod er en porsjonspizza på 320 gram, så den er følgelig mindre enn den vanlige grandisen. Den skal inneholde max 600 kalorier og være naturlig rik på proteiner. Fint det, og så er den faktisk nøkkelhullmerket. Så vidt jeg vet kommer det nye krav til nøkkelhullsmerking fra 1. september og denne pizzaen skal da fortsatt tilfredsstille kravene for nøkkelhull på pizza. Må gi tommel opp for det altså.
Pizzaen har bunn av blant annet havrekli og fullkorn, den er toppet med kylling, grillede grønnsaker og lettere oster og den skal ha mindre enn ett gram salt pr 100 gram pizza.

Her ser dere den før steking…

…og her er den etter vel ti minutter i ovnen. Egentlig ikke store forskjellen? Det duftet forresten veldig godt på kjøkkenet mens den stekte. En slags diskret, men fristende eim av krydder sivet ut i rommet.

Så var det tid for smaking, og det første jeg må kommenter er bunnen. Den var ganske tynn, og smakte veldig godt! Mye bedre enn den mer anonyme, ordinære grandiosabunnen. Egentlig ikke så underlig. Jeg synes all bakst laget med litt grovere mel har mer og bedre smak enn det som utelukkende er bakt med siktet hvetemel. De burde lage flere grandiser med slik bunn! Det metter jo mer også.

Fyllet var så som så. Det var absolutt ikke noe galt. Både grønnsakene og kyllingfileten hadde fin smak og bra konsistens. Det var ikke for sterkt, selv om jeg kjente peppersmaken fra chilien ganske tydelig. Men det var noe som manglet. Jeg fikk ikke den gode følelse av å riktig kose meg med en pizza. Av å nyte en slice. Men jeg pleier ikke få så mye av den følelsen av vanlig Grandiosa heller altså.
Mye av grunnen tror jeg lå i den beskjedene ostemengden. Greit at ost ikke er slankemat, men når man her har valgt en lettere variant synes jeg de kunne spandert en halv neve mer. Så det dekket litt mer av sausen. Når jeg spiser pizza vil jeg helst ha lange osteråder. Det bidrar liksom til den ultimate pizzaopplevelsen, og det fikk jeg dessverre ikke her. Fikk mer følelsen av at jeg spiste noe annet med helt okay smak, men når man er innstilt på pizza blir man liksom litt skuffet allikevel.

Ja, jeg synes dette var et fint tilskudd i frysedisken. Og all ære til grandiosafolkene som tar ansvar og gir oss en sunnere variant. Men vil vi ha det? Intensjonen er god, men jeg ser liksom for meg at de som er ordentlig opptatte av kosthold og helse heller styrer unna frossenpizza? Og jeg har litt vondt for å tro at tenåringene og studentene som spiser grandis flere ganger i uka kommer til å velge denne fremfor den klassiske originalen. Og hvis eventuelt mammaene deres handler inn denne varianten, blir den da spist? Eller blir den liggende i fryser’n? Jeg vet virkelig ikke.
Er veldig spent på om den overlever. Hva tror dere??

Gjenkjøp: Veldig usikker

Dere husker kanskje innleggene jeg har skrevet om de ulike sjokoladekulene med lakris fra Sirius Konsum? Hvor jeg absolutt synes den med kokos er best. (Innlegg her – og løp og kjøp om dere ikke har smakt!) Vel, ganske nylig så jeg at Meny både på Sandvika Storsenter og CC Vest hadde fått inn en liten sjokoladebar fra Sirius Konsum også. Chocolate & Lakkris Bar Sea Salt. Som da selvfølgelig er islandsk sjokolade med biter av lakris og havsalt.

Jeg er som dere vet ikke så glad i lakris, men dette hørtes da ut som en killer combo? Og salt lakris synes jeg jo er godt, det er den der vanlige, søte jeg kan styre meg for. Leste at denne sjokoladen skulle inneholde rå-lakris, hva nå enn det er, men gledet meg uansett til å ta en smak.

Det første jeg tenkte da jeg hadde sprettet pakningen var at sjokoladen var usedvanlig lys. Det kommer ikke så godt fram på bildet her, men den er en nyanse lysere enn hvordan jeg er vant til at melkesjokolade ser ut. Videre ser man tydelig bitene av lakris skinne igjennom flere steder. Ser ut som om godeste Sirius har vært raus med drysset sitt.

Så tok jeg en smak og først kjente jeg ikke så mye til lakrisen. Kjent forsåvidt at det ikke var ren melkesjokolade jeg spiste, for det småknaste når jeg tygget, og i tillegg lurte en slags bismak litt i bakgrunnen: Men det tok litt tid å identifisere at det var lakris. Mot slutten av biten kjente jeg det imidlertid ganske godt. Det kjentes egentlig som en litt voksen, tydelig lakris, som på ingen måte var for søt, og jeg syntes til min store forbauselse at det smakte ganske godt. Til tross for at jeg er en non-lakris-person. I alle dager. Det minnet litt om den der gode lakrissmaken man kan kjenne på noen typer hostesaft, hvis dere forstår hva jeg mener? Den som liksom fyller både kinn og tenner etter at man har svelget. Videre kjente jeg tydelige, dog ganske isolerte saltinnslag hist og her som spritet opp hele inntrykket noen hakk.

Den var ikke dum denne her altså. Det er faktisk slik at jeg sier kanskje til gjenkjøp. Det hadde jeg virkelig ikke trodd før jeg åpnet emballasjen. Er sikker på at dere som liker lakris i utgangspunktet blir begeistret for kombinasjonen.

Gjenkjøp: Kanskje

Jeg må bare skrive et bitte lite innlegg om den andre nye Kesamvarianten fra Tine som kom i mai også. Kesam Mager Blåbær. Har jo allerede skrevet om den med smak av jordbær og rabarbra, (innlegg her) og denne her har altså blåbærsmak.

Det luket som en kombinasjon av mye blåbær og litt skogsbæryoghurt da jeg åpnet lokket. Det så veldig slik ut også. Og det var helt greit for min del. Skogsbæryoghurt er en av de beste yoghurtsmakene jeg vet om.

He he, det var faktisk litt tilfeldig at jeg hadde blåbær i huset når jeg skulle ta bilder av boksen her. Moro å arrangere litt. Ellers er jeg ikke så flink som disse store matbloggerne som alltid har rett tilbehør, lekkert garintyr og litt interiørstæsj i tillegg på alle bilder. Her går det mest i det ordinære og dagligdagse. Men det passet unektelig bra med litt bær når vi skulle smake på kesamen sammen med vaflene våre også. Har funnet ut at jeg ikke kan servere pisket krem til hver gang – selv om det er veldig godt. Det metter jo mer enn en hel middag. Gulp.

Blåbærkesamen smakte som antatt veldig godt. Det hadde åpenbart tydelig blåbærsmak, men inntrykket var ikke så syrlig eller tørt som jeg hadde forventet at det skulle være. Den var nesten søtere enn jeg hadde trodd. Bra det. Er jo vant til at man ofte må fire litt på smaken når fettinnholdet reduseres, men her synes jeg balansen var fin. Man kjenner også bra med blåbær eller om det er blåbærbiter nedi her. Enhetene var i hvertfall ganske små. Duften minnet meg forrsten veldig om å gå på blåbærtur, og den der Barne-TVserien som het Putte i Blåbærskogen eller noe sånt. 😀

Kesamen var frisk og fin ved siden av vafler, men jeg synes faktisk den var ende bedre å bare spise sammen med bare gryn og bær. Nesten som en yoghurt altså. En nokså fyldig sådan. Håper det ikke hørtes kjedelig ut, men da har man i hvertfall et veldig hverdagslig bruksområde til den. Ikke dumt.

Må si at dette også var en fin nyhet. Blir spennende å se om den varer. Lurer på om jeg nesten har mer tro på denne enn den med jordbær og rabarbra. Selv om den også var god.
Leste på nettsiden til Tine at Kesam Mager Blåbær bare i salg i Coopbutikkene, så da vet dere hvor dere evt. skal lete.

Dette var det rareste. Var innom nettsiden til Tine nå når jeg skulle finne link til Kesaminnlegget over her, og da kom jeg over en slags test de hadde som het Matsans.
En morsom liten quiz der man skulle tenke på en ingrediens eller en råvare og deretter svare på spørsmålene som siden spurte om nettopp produktet man tenkte på.

Helt sprøtt. Jeg tenkte på parmesan, og var overbevist om det klarer de aldri å komme fram til. Men jammen meg gjettet systemet riktig. Og fordundre meg dukket til slutt tre oppskrifter hvor man kunne bruke parmesan. Jeg satt litt himmelfallen her. Det var litt sprøtt. Og veldig moro.

Prøvde en gang til, da tenkte jeg på reddik, men det klarte den ikke gjette seg fram til. Moro lell.
Og så må jeg skynde meg å legge til at dette ikke skal være noe reklame for nettsiden til Tine eller noe sånt altså. Tror ingen som jobber der vet at jeg fant deres lille test og skriver om den. Det var bare så artig at jeg ville tipse dere.

Den ligger nesten nederst på siden her. Bare scroll nedover. 😀

På lørdag kjøpte jeg en kurv jordbær på Meny. Og til min store glede var hver eneste kurv dekket med tynn plast på toppen. Så utrolig flott.

Dere husker kanskje innlegget mitt om jordbærtjuver fra i fjor? Og ja, jeg har så klart sett dem i år også. De er på plass. Med like lange fingre. Og nettopp derfor blir jeg så glad når butikkene tar ansvar og dekker kurvene med lokk eller annet dekke. Så er det ingen som kan grafse til seg bær fra andre kurver enn den de skal betale for.

Håper flere butikker har tilsvarende løsninger i sommer. Så slipper vi som handler på slutten av dagen å komme til bare halvfulle jordbærkurver i fruktavdelingen.

Innegget om jordbærtjuvene kan leses her. 😀

🍓🍓🍓