Herlig! Da begynner endelig nyhetene å titte fram i utvalgte butikkhyller, og jeg er klar for å smake meg gjennom mer eller mindre kreative nylanseringer.
Maislippet er selvfølgelig ikke like stort som det i februar, men litt har allikevel de ulike produsentene kommet med. Og se her; Toro har utvidet familien GrønnsaksPasta med et spennende, rosa medlem. Rotgrønnsaker.

Pakken har tydeligvis pirret nysgjerrigheten hos flere forbrukere enn meg, for på Mega på Skøyen var det bare ei pakke igjen i kjøledisken. Enda produktet er helt nytt.

Denne varianten inneholder som de tre foregående 40% grønnsaker, og her er det brukt gulrot, rødbete og persillerot. Grønnsakene er bare bakt inn i pastadeigen, og det er kun benyttet naturlige ingredienser. Egentlig er det en ganske smart måte å få sneket mer grønnsaker inn i kosten vår på, men akkurat her kan man ikke påstå at det skjer helt ubemerket. Den der veldig rosa rødbetfargen røper jo alt.

De tre andre variantene av Toros GrønnsaksPasta er som dere vet båndspagetti, men denne gangen har Toro laget mye mindre enheter. Jeg er faktisk ikke sikker på hva akkurat denne fasongen heter. Noen som vet? Synes i hvertfall det var en positiv størrelsesendring, siden båndspagetti har en tendens til å bli litt klebrig, men hadde jeg vært produktutvikler hadde jeg nok valgt en litt annen utforming.

Siden pastaen er fersk skal den bare kokes i 2-3 minutter og så er den klar. Fargen blir noe blassere når den er kokt, men ikke så mye. Helt greit det, kan jo være mange som synses knallrosa prinsessepasta er skikkelig stas. Visste dere forresten at disse pakkene kan fryses? Og om man tar opp ei pakke fra fryser’n og legger pastaen i kokende vann trenger man ikke noe lengre koketid.

Det ble raskt klart for middag, og det første jeg må kommenterer er konsistensen. Nå har jeg egentlig likt konsistensen på de andre sortene GrønnsaksPasta greit også, men denne her ga litt mer motstand og hadde et veldig fint bitt. Hvis dere skjønner hva jeg mener?

Smaken var ganske tilsvarende ordinær pastasmak, men jeg kjente et diskret snev av rødbete når jeg hadde tygget litt. Det kjentes på et vis litt kaldt og en anelse syrlig i munnen. De andre grønnsakssmakene klarte jeg ikke å skille ut.

Barna var mer skeptiske enn meg. En av dem var ikke imponert over det visuelle inntrykket, og var rimelig tydelig på at dette så ut som larver. Huff. Men ja, jeg kan godt forstå hva hun mente. Det er derfor jeg ville valgt en litt annen shape sammen med den kraftige fargen om jeg hadde utviklet disse her. Sløyfer eller skruer hadde nok ikke gitt den samme assosiasjonen. Gulp.

Til tross for at denne pastaen ikke ble verdens største suksess ved middagsbordet vårt, kommer jeg til å kjøpe pakken igjen. Jeg som voksen likte smaken (som er svært lik vanlig pasta), og jeg tenker den passer helt utmerket som fargerik ingrediens i ulike salater sammen med deilig grillmat i sommer. Eller i en god tilbehørssalat innendørs nå når det fortsatt er småkjølig.

Hva tror dere da? Blir dette en suksess?
Hører veldig gjerne hva dere synes og tror.

Gjenkjøp: Ja