Det begynner å bli en stund siden forrige sjokoladeinnlegg, så nå må jeg bare skrive litt om denne artige saken: Nóa Kropp sjokolade. Hvor komisk er ikke det navnet på en sjokolade?

Dette er en bar av islandsk melkesjokolade, og inni er den fylt med ganske harde, knasende maiskuler som buler ut på baksiden.

Nå har jeg faktisk spist en slik to ganger, og må med en gang si at mengden maiskuler har vært veldig varierende. De har også vært litt ujevnt fordelt. På denne her synes jeg de var ganske pent strødd utover, men den forrige jeg spiste hadde kulene sine veldig konsentrert på den ene siden.

Sjokoladesmaken synes jeg var typisk utenlandsk. Den minner kanskje litt om Hval sin og litt om annen islandsk sjokolade. Søt og god, men den har en bitte liten bismak av noe fremmed. -Men fortsatt god. Maiskulene var litt tette, og de nærmet seg grensen til kjeks, men de holdt seg heldigvis på godterisiden av linjen.

Selv om baren ikke er så stor, (den er på 55 gram,) er den såpass kompakt at størrelsen holder i massevis. I hvertfall syntes jeg det.

Jeg likte denne her jeg, og jentene mine ble veldig begeistret. Og igjen må jeg si det er ganske festlig at den heter Kropp. Navnet funker heldigvis selv om det er islandsk. Det finnes jo en del eksempler på produkter med navn som ikke alltid blir like heldige når de lanseres i andre land enn der de kommer fra…

Jeg liker de små utfordrerne. – Her blir det gjenkjøp.

 Gjenkjøp: Jada