På fredag smakte jeg en liten nyhet til fra Fjordland. Nærmere bestemt deres lille skål med Kyllingsuppe med sjampinjong og estragon.

Jeg sier det igjen. Jeg blir ikke fortrolig med den måten å stave sjampinjong på. Hos meg sitter champignon så innarbeidet i fingrene at alt annet kjennes feil. Ser også noen skriver det champinjong som en slags norsk-fransk hybridvariant av champignon. Ikke at det skal ha noe å si for denne stakkars suppen her, som så slik ut da jeg fjernet pappcoveret.

Det sto bakpå at man skulle åpne plastfolien delvis, så jeg rev den opp litt på den ene kanten. Så satte jeg skålen inn i micro’n, og ganske fort begynte det å knitre og sprake. Merkelig. Det hørtes nesten ut som om jeg poppet micropopcorn. Jaja, lyden avtok etter hvert, og det så ikke ut til å poppe eller sprute inne i ovnen, så jeg antok at alt var i orden. Og ganske fort kjente jeg deilig suppeduft sive ut i rommet.

Så plinget klokka og suppen var ferdig. Jeg tok ut skålen og fjernet plastfolien helt. Og her må jeg si førsteinntrykket var bra. I tillegg til at suppen luktet veldig fristende, så den nesten identisk ut med den som var avbildet på pakningen. Så bra. Det er jo ikke alltid det er samsvar mellom det man blir lovet på alskens matemballasje og produktet man faktisk får.

Så smakte jeg, og jammen innfridde Fjordland her også. Suppa var nemlig ordentlig god. Konsistensen var glatt, fløteaktig og tilnærmet perfekt. Fyldig nok til å kunne kalles kremet, men ikke så tykk at den kjentes som saus og ble kvalmende. I tillegg var det bra med biter, nok til at jeg fikk litt på hver skje. Soppen kjentes litt hermetisk, men jeg antar egentlig at det er benyttet ferske champignoner. Håper i hvertfall det. Gulrøttene var passe faste, og ga en fin motstand mellom tennene. Kjøttbitene hadde ordentlig kyllingsmak, og de hang heldigvis fint sammen. Liker ikke kjøttbiter av sorten som faller fra hverandre bare man komme borti med tuppen på skjea. Jeg kjente ikke noe til løken som er nevnt bakpå pakken, men den kan ha forsvunnet i mengden av andre biter her. Eller så er løk bare brukt som smakssetter. Mengden estragon synes jeg balanserte på grensen til for mye, smaken er jo en anelse skarp, men den ble heldigvis ikke for dominant. Men det var nok mest den ettersmaken jeg satt igjen med da jeg var ferdig med å spise. Uten at det var ubehagelig.

Jeg spiste opp hele skålen her, og skulle faktisk ønske det var bitte litt til. Lenge siden jeg har spist så god kyllingsuppe. Her kan jeg trygt si ja til gjenkjøp, -det er bare å prøve. 🙂

Gjenkjøp: Ja