Posebrownies kan neppe kalles en nyhet, men jeg må legge ut en post allikevel. Nå har nemlig vår bakevenn Toro kommet med en større variant av sin Brownie i pose – en ytterst etterlengtet nyhet.

Som dere vet er det mye jeg helst baker fra bunnen, men akkurat brownies synes jeg ikke jeg får seig nok. Pleier derfor veldig ofte å bruke en posevariant, og gjerne Toro sin. Den gamle posen gir imidlertid bare en liten langpanne med kake og i en del situasjonen trenger man gjerne litt mer. Helt supert at det nå har kommet en større porsjon.

Framgangsmåte og smak er akkurat som på den opprinnelige mixen. Speedbaking på sitt beste. 🙂

Det sto at den skulle steke 25-30minutter. Jeg stekte min i 25 og det holdt i massevis.

Jeg vet at det blir gjenkjøp her. Størrelsen passer jo supert til både bursdager, alle arrangementer og avslutninger nå frem mot sommeren som krever kake, og ellers alle ganger når flere samles og man ønsker mer enn ett stykke til hver.

Nam nam.
Flere som ønsker denne nyheten velkommen?

Gjenkjøp: Ja 

Skal love at det ikke bare var dere som lurte da siden min plutselig begynte å kreve pålogging med passord i går. Jeg satt i et heldagsmøte på jobb uten egen PC, og prøvde om og om igjen på mobilen i pausene å komme inn. Og jeg ble stadig klammere i hendene da den stygge påloggingsboksen dukket opp. Kjente tendensen til småpanikk. Var rimelig lettet da jeg fant ut at det var feil hos nettleverandøren jeg bruker og at det kom til å ordne seg igjen.

Jeg lover at jeg ikke har begynt noen form for utsiling av hvem som får lese siden min. Kort forklart ble det kjørt en automatisk oppdatering av et beskyttelsessystem som feilaktig markerte en standardfil som brukes av WordPress som malware/skadefil. Men nå er alt rettet opp igjen, og det kommer matinnlegg som vanlig litt senere i kveld.

🙂

Det siste året har det dukket diverse varainter fra Labans dyrerike, og jeg har egentlig vært litt smålunken i mottagelsen av dem. Det hindret meg imidlertid ikke fra å ville smake den nye Laban jubileumspose som har kommet fra Nidar. Har dere sett den? 

Som dere vet er jeg svak for både limited editions og sesongvarer, og når jeg i tillegg leste at innholdet her var en kombinasjon av skum og gele, kunne jeg ikke akkurat ignorere den. Håpet i mitt stille sinn at innholdet skulle være like godt som i Labans Nissefest. Den kjøpte jeg mye av!

Å det luktet så ferskt og fruktig da jeg åpnet posen. Fantastisk å ånde inn.
Er glad jeg ikke var sulten, ellers hadde jeg vel bare hivd innpå alle med en gang.

Posen inneholder fem ulike smaker i diverse fasonger. En vanlig rød geleseigmann med bringebærsmak, en gul geleseigmann med sitronsmak, en kombinasjonslaban av skum og gele med smak av jordbær og ananas, og to skumlabaner med smak av henholdsvis jordbær og fersken. Sistnevnte synes jeg forresten skilte seg litt ut fra de andre smakene. Den ga posen et litt annerledes preg enn de mer klassiske variantene, og gjorde det hele en smule mer eksotisk.

Artig at noen hadde på seg kroner og bursdagshatter.

Som dere skjønner var disse gode. Ferske i konsistensen og trygge og ganske forutsigbare i smaken. Ikke noe problem å forsyne seg med den ene etter den andre. Jentene mine mente at vi burde bruke sånne neste gang i skulle pynte muffins.

Jeg liker klassiske seigmenn, men skumlaban synes jeg er enda bedre. Husker dere sommeren 2012 da Nidar solgte noe som het Labans grillkokker? Av bare hvitt skum. De var helt fantastiske. Skulle ønske de dukket opp igjen.

Det var så fint vær at jeg måtte knipse litt bilder ute. Mye morsommere med naturlig lys.

Jeg vet ikke hvor lenge denne jubileumsposen skal være i salg, men gjetter at det ikke er for evig og alltid. Må derfor sikre meg noen poser til før den forsvinner. 😀
Flere som har smakt? Og noen som vet hvor lenge den skal være i salg?

Gjenkjøp: Ja

Tradisjon tro må jeg legge ut bilder av årets sommerdesign fra Lambi.
Oppdaget det på Meny i dag, og selv om dopapir ikke sto på lista måtte vi kjøpe ei pakke.

Synes dette var et fint mønster. Liker når det brukes to farger. Det slår ikke  HelloKitty-dopapiret med roseduft, men er absolutt godkjent.

Blir sikkert noen flere pakker i løpet av sommeren.

Denne Lårfileten av kylling fra Solvinge er ikke helt ny, en jeg må bare tipse om den allikevel. Kjøpte den på Rema for noen uker siden, og testet den sammen med bønnesalaten som jeg skrev om her.

Dette er altså ferdig lårstykker av kylling, innsauset i en deilig marinade med smak av tomat og basilikum. Man fjerner pappen og plastikken, og setter hele formen i ovnen.

Etter ca 20 minutter var den ferdig.

Utrolig lettvindt, og så godt og saftig kjøttet var! Hadde tenkt det kanskje ble litt tørt, men neida. Kryddermarianden gjorde det smaksrikt, men det var ikke sterkt. He-he, bra for meg. Både jentene mine og besøket spiste i vei.

Denne kommer jeg til å kjøpe igjen.
Så at de hadde andre smaksvarianter også, skal få testet meg igjennom de andre etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

Kom gående i full fart på Rimi her tidligere i uken, og holdt på å tråkke rett oppi dette her:

Isj. Jaja, det kunne jo ha skjedd rett før jeg kom tenkte jeg, og antagelig hadde ingen ansatte sett det enda. Jeg huket tak i en fyr som ryddet litt lengre inn i butikken, og gjorde ham oppmerksom på sølet. Tenkte at nå springer han vel og finner feiebrett, klut og bøtte, og ordner opp fort som svint. Men hva gjør tenåringen? Han plukker seg uanfektet noe mat og slentrer til kassa ganske parallelt med meg. Han skulle ha pause og gadd tydeligvis ikke rydde opp sølet først. Han mumlet til en kollega at det lå visst noe søl borte ved pastaavdelingen som noen måtte fjerne, og så betalte han maten sin.

Er det virkelig mulig? Jeg fikk skikkelig hakeslepp. Hva slags innstilling er det? Hvor var ansvarsfølelsen? Det er tydelig at mange tar lett på ting ja. Hadde jeg vært sjefen hans skal jeg love at vi hadde satt oss ned og tatt en alvorsprat. Lurer på hvor mangel flere enn meg som nesten snublet oppi griseriet før det ble fjernet. Makan!

Hurra! I dag har faktisk min lille nisjeblogg 5 års-jubileum.
Da jeg opprettet den hadde jeg aldri trodd jeg skulle ha lyst til å holde på i flere år.
Veldig moro at det har kommet til såpass mange lesere, -tusen takk for at dere stadig er innom.

Jeg startet egentlig bloggen som et alternativ til MMS. Jeg har alltid blitt begeistret når jeg har oppdaget nyheter innen dagligvare, og før bloggen kunne jeg gjerne sende bilder av det jeg oppdaget til et utvalg venninner. –Som kanskje ikke helt delte min interesse. Helt i orden det altså. Kom etter hvert på at jeg kunne dele begeistringen med folk som faktisk var interessert, og opprettet bloggen. Startet på blogg.no, men flyttet over på egent domene etter noen måneder. Moro å titte tilbake på hvordan innleggene har utviklet seg, og hvilke varer som har kommet og gått. Det meste forsvinner jo igjen…

Rundt produktslippene ser man stadig diverse nettaviser teste seg igjennom et knippe nyheter. Det smakes og vurderes, og terninger trilles. Den type samlebåndstesting blir helt feil for meg. Skal jeg teste et produkt vil jeg gjøre det ordentlig. I en reel setting. Hvis jeg skal teste ei suppe lager jeg den til middag, jeg åpner en potetgullpose en fredagskveld til gullrekka, og jeg drikker et glass saft hvis jeg er ordentlig tørst. Ellers finner jeg jo ikke ut om produktet dekker behovet. Jeg vil vite om jeg blir god og mett av ferdigretten til middag. Jeg vil vite om kjeksen er kvalmende etter tre biter eller om jeg gjerne vil spise to til kaffekoppen, og jeg vil vite om vaskemiddelet faktisk vasker vekk de vanskelige flekkene. Av den grunn legger jeg ikke ut 15 blogginnlegg i dagene akkurat rundt et vareslipp, jeg tester heller i konkrete situasjoner og legger ut innlegg etter det. På den måten holdes bloggen aktiv også i periodene mellom lanseringsvinduene

Jeg får innimellom spørsmål på om jeg tjener noe på bloggen min, og svaret er nei. Ikke ei krone. Det har heller aldri vært målet. Jeg har en annen jobb der jeg tjener til det daglige brød, bloggen er en hobby. Jeg linker til produsenter og hjemmesider som er service for dere som leser, ikke fordi noen har bedt meg om det. Og jeg linker enten jeg slakter eller liker et produkt.
De siste årene har jeg fått en del produkter og vareprøver tilsendt, og det er veldig stas. Enten det er potetsalat, kakemix, sjokolade eller frossenpizza. Tusen takk til alle dere som stadig sender meg pakker – med svindyr porto, eller sender budbiler med ferskvarer enten til jobben min eller hjem til meg. Jeg blir like jublende glad hver gang!

Jeg kan imidlertid forsikre om at det ikke spiller noen rolle for blogginnleggene om et produkt er tilsendt eller selvkjøpt. Det koster meg ikke en kalori å slakte et produkt jeg ikke liker selv om det er tilsendt. Eller skryte uanstendig mye hvis det er noe jeg liker. Hvis jeg plutselig hadde begynt å la meg styre av om produktet er tilsendt eller kjøpt, tror jeg raskt det hadde blitt gjennomskuet. Da faller egentlig konseptet mitt igjennom og grunnlaget for bloggen er borte. Jeg kommer med mine høyst subjektive oppfatninger av et produkt, og så er det jo fritt fram å teste selv og være uenig med meg.

Å skrive blogg tar tid, og det er ikke alt jeg får tilsendt jeg rekker å blogge om. Jeg smaker og tester uansett alt, og danner meg i hvertfall et sammenligningsgrunnlag i fht fremtidig testing. Dere skulle forresten visst hvor mange blogginnlegg jeg går rundt med i hodet til enhver tid – som jeg ikke rekker å skrive ned. Haugevis. Og ikke bare produkttester, men små observasjoner jeg gjør meg når jeg handler, produkter jeg skulle ønske fantes, eller frustrasjoner over rot i butikker og på mangel på kunnskap hos betjeningen. Det er også et par produsenter jeg skulle likt å stille en del spørsmål, eller sendt noen kommentarer og forslag til. Men jeg rekker ikke. 🙂

Gleder meg til massevis av nye produkter i tiden som kommer, og blogging de neste fem årene.
Takk for at dere leser, deler, kommenterer og liker på Instagram. Og tusen takk for alle tips dere sender meg. Veldig gøy for en dagligvarenerd, jeg gleder meg til fortsettelsen. 

For oss som liker kokos var vel dette en velkommen nyhet fra Freia?
Jeg hadde hørt så mye positivt før jeg fant den selv, så det var ikke noe option å ikke kjøpe.

Fikk meg en liten overraskelse da jeg åpnet sølvpapiret. Det var jo ingen ruter her. Er det meningen at man skal spise hele sjøl? I digre jafs? Hadde ikke vært meg i mot, men siden jeg hadde besøk, fant jeg det høfligst å dele den opp i provisoriske ruter og legge alt i ei skål.

Denne var skikkelig god. Jeg har alltid likt Bounty og dette er som en mer voksen og sofistikert variant. Kokosmassen inni sjokoladeskallet er mjuk og saftig, men ikke på noe vis rennende. Det har samme fasthet som fyllet i en Bounty, men smaker ikke like søtt. Synes den minnet om den røde Bountyen egentlig, men der er sjokoladedekket tykkere.

Siden sjokoladen er mørk ble inntrykket litt voksent, men den er langt fra sterk eller bitter som mange andre mørke sjokolader kan ha en tendens til å være. Bare veldig god og vel kvalifisert for gjenkjøp. Og så lekkert med den lyseblå fargen utenpå pakken da gitt.

Blir ikke lenge til jeg kjøper en til!
Flere som synes denne er god?

Gjenkjøp: Ja