Det har vært helg, og da har jeg selvfølgelig benyttet anledningen til å smake litt ny snacks.  Og denne gangen dreier det seg om: Cheesy Fries fra Burger King. Posen var ganske liten og veldig lett. “Flavored potato snacks”, vel vel….

Forventningene var ikke spesielt høye, ref innlegget her om Mozzarella Sticks Snacks fra T.G.I. Friday’s.  Dette er jo et produkt i samme gata…. Og reaksjonen blir også dessverre den samme. Blæh. Det luktet faktisk ekkel smelly cheese da jeg åpnet posen, og disse stripsene så ikke spesielt innbydende ut heller.

De var veldig tynne i konsistensen, det var på en måte ingen substans. Følte jeg spiste luft, papp eller ingenting. Dette lille drysset med orange pulver som var utenpå så så syntetisk ut at jeg nesten vegret meg for å sette sammen tennene her.

Når det gjelder smaken, så er den kort fortalt identisk med slik det ser ut og lukter. Litt besk og nesten kjøttaktig og i hvertfall ikke god. Spiste 3 stk og kasta resten i søpla. Fysjom. Disse kan da ikke var mange månedene i butikken? Styr unna folkens.

Gjenkjøp: NEI!

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det stor stats å få reise helt til Oslo på klassetur. Enda mer stas var det å gå på McDonalds.
Når man verken kom fra Oslo eller Akershus var McDonalds noe nærmest eksotisk, og ikke minst obligatorisk etter museumsbesøk eller andre faglige ekskursjoner i hovedstaden.

Og en ting jeg husker veldig godt, er at vi allerede da blandet pepper i de små begrene med ketchup vi så ivrig forsynte oss med i selvbetjeningsdisken. Vi rørte det inn med pommes strips, og det var kult og smakte digg. Og selvfølgelig var/er vi ikke alene om å like dette. Er jo massevis av folk som gjør det i dag. Derfor har jeg utallige ganger fundert på hvorfor ingen av de store produsentene har lansert en ketchupvariant med pepper – siden så mange liker det. Hallo, de må da tenke profitt?

Så endelig da. I februar lanserte Idun en ketchup med ferdig innrørt pepper. Velkommen skal den være.
(Det som  friker meg litt ut er at det en limited edition-utgave. Den skal kun være i butikk fram til 1. september…)

Nå skal det sies at vi ikke er noe ketchuphjem. Barna mine liker det ikke noe særlig, og det er meget sjelden vi spiser pølser (eller annen mat som krever ketchup). Men i vinterferien på hytta på fjellet falt det seg naturlig å kjøpe det inn.

Synes flaska ser litt sinna ut, men man må vel bruke svart farge når man har med pepper å gjøre?
Det luktet veldig Idun ketchup da jeg åpnet korken for første gang. Pussig du.
Og her smaker man pepperet. Ingen tvil om det. Konsistensmessig kjennes det som vanlig ketchup, jeg kjente ikke noen korn, men de er synlige hvis man titter etter dem.  Kan tenke meg at denne blir et velkomment innslag i den kommende grillsesongen. Så gjenstår det å se om vi rekker å kjøpe ei flaske nummer to før den takker for seg i butikkene.
Har dere smakt? Gleder vi oss til grillsesongen? 😉

Gjenkjøp: Ja hvis vi rekker

Mmmmm, liker varme boller fra Narvesen. Fantastisk!

Ikke verst.
Blir nok ikke flere innlegg i dag. 🙂

Consuming

Siden jeg har skrevet så mange innlegg om de ulike designene til Lambi, kan jeg jo bare kjapt nevne at Kleenex nå også har lansert dopapir i dagligvarebutikkene. Jaja, de fortjente jo en sjanse, så jeg kjøpte med ei pakke.

Noen var litt ivrige og åpnet pakka rett før jeg fikk tatt bilde.

Lambi har et lite lam på pakka, Kleenex har en liten valp. Lurer på denne dyreforbindelsen? Merkelig.
Rullen er litt smalere enn Lambi sin, og det likte jeg dårlig. Det var heller ikke så mjukt, mer fast og litt grovere. -Men like hvitt og fint.

Se, Lambirullen er bredere enn den fra Kleenex. Kleenex’en ble for smal.

Kjapp og enkel konklusjon, jeg holder meg til Lille Lam.
Synes Kleenex skal holde seg til snytepapir, for der er de mye bedre enn Lambi, sant?.

Gjenkjøp: Nei

Noen kolleger var nylig i Nederland og hadde kjøpt med seg noen helt fantastiske, karamellfylte vaffelkjeks til meg.
Vafler i ulike former er jo en spesialitet, og jeg må si at dette var en herlig smaksopplevelse.

Se så lekker boks!

Disse var akkurat passe sprø, hadde akkurat passe seig karamellkjerne og hadde akkurat passe mye smak. Alle på jobben som smakte var enigie i det. 😛

Siden jeg synes de var så gode, bestemte jeg meg for å prøve dette norske alternativet jeg så på butikken i går. “Roberts Karamellvafler” het de. Og angivelig er de …”produsert i Nederland for “EktaMat AS”  Det står at det er et Originalt hollandsk kvalitetsprodukt…
Njaaa… skeptisk her….

Må bare si at jeg ikke ble overbevist. Denne var for tjukk, for “klumpete” i konsistensen og litt for blaut. Hele kaka var liksom litt tung, og det kjentes som jeg beit i ei smultskive. Smaken var også for spiss, markant og spesiell og søt. Karamellen i midten var forsåvidt grei og passe seig, men siden alt det andre ikke svarte til forventningene ble jeg litt småskuffet her. Orket knapt å fullføre en blings, og overlot til de rundt meg å fullføre resten av pakken.

Angrer litt på at jeg ikke tok bilde på siden av tykkelsen på begge, så kunne dere fått sett forskjellen.

Hadde jeg ikke smakt the real thing i forkant, kan det kanskje hende jeg hadde syntes den var ok, litt…, men ikke mer enn det. Men kanskje det finnes andre alternativer her i landet som smaker mer overbevisende? Som ikke legger seg som en kampestein i magen. Jeg tar gjerne i mot tips!
Og til dere gutta på jobben; hvis dere skal nedover snart igjen, kjøp gjerne med en boks eller to til meg. 😛

Se hva som lyste mot meg i det litt glisne kjøleskapet på Rema 1000 i dag: 1,75-liters kartonger med juice!

Det er Tine / Sunniva som har lansert både Original Eplejuice og Original Appelsinjuice på stor kartong. Artig.

Lurer forresten på hvorfor det ofte er så tomt i mange av hyllene på Rema. Blir liksom litt stusselig å handle der da.
Trenger vi så store juicekartonger? Kanskje det er praktisk?

Dere har sikkert lest at jeg har skrevet om Cadbury Creme Eggs tidligere, og i London nå sist kom jeg over en ny variant av denne klissete, veldig gsøte, men akk så fantastiske påskenytelsen. Nemlig en liten sjokolade som heter Twisted.

Dette er en liten bar med Creme Egg-fyllet inni, og selvfølgelig var den veldig god. nesten bedre enn eggene. Mye av grunnen tror jeg er at det er litt mer sjokolade enn det rundt de originale eggene. Man får dermed litt mer motvekt til det legendariske fyllet.

Kjøpte bare med meg to, men kjenner på meg at jeg må kjøpe den igjen ved neste Londonanledning.
Eller er det noen som har sett den i Norge?
Jeg har bare sett de vanlige eggene …

Sammen med de nye rifla chipsvariantene, lanserte Sørlandschips 1. februar også en serie med Supernøtter! De finnes i 3 variantene, og i dag har vi smakt på den som heter Søtt begjær. Den skal visstnok være rik på antioksidanter og det er jo en positiv bivirkning – hvis vi kan kalle det det. Eller hva med synergieffekt? Uansett, posen ser slik ut:

Oppi var det følgende biter:
♦ Salte peanøtter
♦ Sjokoladebiter (mørke)
♦ Fruktclusters
♦ Rosiner
♦ Cashewnøtter

Blandingen var okay den. Bare en smule tørr? Både peanøttene og cashewnøttene virket ferske, og rosinene var ikke for tørre eller klissete. De bitene som kalles fruktclusters var artige. De så ut som lyserosa små bringebær og smakte som en slags crisp. En bitte litt mjuk crisp, så tenne akkurat gir etter ørlitegrann når man tygger i dem. En interessant seighet om du vil.
Til å være så dominerende i synsbildet, er sjokoladesmaken litt fraværende. Helt greit, ellers hadde blandingen blitt for sterk trur jeg. (Det hadde forresten samlet seg litt mer sjokolade nederst i posen.)

Close up av innholdet før vi begynte å spise.

Totalt sett var denne mixen hakket over hva jeg forventet da vi åpnet den. Liker liker.
Vi var enige om at den smake “okay”, og mannen tror han kommer til å kjøpe den igjen. Jeg fikk faktisk lyst til å smake de andre variantene i serien også, som er Lettsaltet Nøttesymfoni (rik på protein) og Naturens beste (rik på fiber). Kreative navn fra Sørlandschips denne gangen. Festlig.

Det eneste jeg ikke likte så godt var designet på posen. Produktbildet og layouten var forsåvidt okay, men fargene var stusselige og blasse. Litt på grensen til nitrist egentlig. Den kunne så gjerne vært noen hakk friskere! Men zip lock-effekten øverst er genial.

Noen flere som har smakt Supernøtter Søtt Begjær? Eller noen av de andre variantene?